Religion i Egypt

Artikkelstart

Islam er den offisielle religionen i Egypt, og om lag 90–95 prosent av befolkningen er muslimer. I tillegg har Egypt en betydelig kristen minoritet.

Kristendommen kom til Egypt før år 100 evt., og landet har fortsatt en betydelig kristen minoritet: Den koptisk-ortodokse kirke er det største kirkesamfunnet i dagens Midtøsten og samler rundt 5–10 prosent av befolkningen. Den koptiske kirkes nåværende leder, pave Tawadros II, regnes som den 118. kirkelederen etter evangelisten Markus, som ifølge tradisjonen kristnet Egypt. Alexandria ble tidlig et åndelig og intellektuelt sentrum, og byens kristne kateketskole hadde fremragende lærere (Clemens, rundt 150–215; Origenes, rundt 185–251). Det kristne klostervesenet ble til i Egypt.

I årene 639–641 erobret muslimske arabere landet, som gradvis ble islamisert og arabisert. Egyptisk islam har spilt en viktig historisk rolle. Kairo er fortsatt et religiøst og intellektuelt sentrum i den sunnimuslimske verden, og i dag er om lag 90–95 prosent av befolkningen muslimer, for det meste sunnimuslimer, men det finnes også en mindre gruppe sjiamuslimer. Sufisme er utbredt. Islam er den offisielle religionen i landet, og presidenten må selv være muslim. Islamsk rettslære er definert som en sentral kilde for egyptiske lover. I praksis gjelder dette særlig familielovgivingen. Kristne og jøder kan følge egne rettssystemer i familiespørsmål.

Den gresk-ortodokse kirke har et patriarkat i Alexandria, for øvrig finnes det en armensk-ortodoks kirke og dessuten små gresk-katolske (melkittiske) og katolske og protestantiske menigheter. Før 1948 hadde Egypt en relativt stor jødisk befolkning, rundt 80 000, men utvandring har ført til at det nå er kun en svært liten gruppe tilbake. Det fins også en liten bahá’ísk minoritet i Egypt.

Religionsfrihet defineres i grunnloven som en ukrenkelig rettighet, og staten skal beskytte borgerens trosfrihet: retten til å praktisere egne ritualer og deres rett til å etablere egne lokaler for tilbedelse. Dette gjelder imidlertid bare de «guddommelige religioner», det vil jødedom, kristendom og islam. Andre religiøse grupper som bahá’í og Jehovas vitner kan møtes privat, men de tillates ingen former for offentlig tilbedelse. Ateister beskyttes ikke av loven.

Grunnloven forbyr blasfemi, krenkelse av andres profeter og all diskriminering på religiøst grunnlag. Diskriminering er imidlertid utbredt. Det er også vanlig at konflikter mellom kristne og muslimer, og regelrette overgrep mot kristne, holdes utenfor rettssystemet, og istedet «løses» ved ritualiserte forsoningsmøter som til og med kan ende med at kristne må forlate egne hjem.

I løpet av de siste tiårene har en rekke terrorangrep rammet kristne og kirker, men det er sjelden at disse oppklares.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (3)

skrev Bente Tharaldsen

Hei. Her trengs den en oppdatering ift leder av den koptisk-ortodokse kirke. Sitat fra Kari Vogt, i "De kristne i Midtøsten", Cappelen Damm, 2015, s. 116: " Den koptiske paven, Patriark Shenuda III, døde i mars 2012, og i november samme år overtok Tawadros II (f.1953) som ny kirkeleder". Vennlig hilsen Bente Tharaldsen

svarte Mari Paus

Hei Bente og takk for godt innspill! Jeg tar med dette videre. Vennlig hilsen Mari i redaksjonen

svarte Mari Paus

Artikkelen er nå oppdatert.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg