Store norske leksikon
Artikkelstart
Kontemplativ betyr grublende, innadvendt eller fordypet i tanker.
Faktaboks
- Uttale
- kontˈemplativ
- Etymologi
- fra latin contemplativus, avledet av contemplatio ‘kontemplasjon’
Innen kristendom, særlig innen katolisismen, beskriver kontemplativ noe som gjelder kontemplasjon. Det finnes kontemplative klosterfellesskap som preges av et stille, tilbaketrukket liv i kontemplasjon, som for eksempel karmelitter og cisterciensere.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.