Store norske leksikon
Kontemplativ betyr grublende, innadvent eller fordypet i tanker.
Faktaboks
- uttale:
-
kontˈemplativ
- etymologi:
-
fra latin contemplativus, avledet av contemplatio 'kontemplasjon'
Innen kristendom, særlig innen katolisismen, beskriver kontemplativ noe som gjelder kontemplasjon. Det finnes kontemplative klosterfellesskap som preges av et stille, tilbaketrukket liv i kontemplasjon, som for eksempel karmelitter og cisterciensere.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.