ballspill

Dette er lagspill hvor to lag kan bruke hele rommet, er i kontakt med hverandre og forsøker å invadere motstanderens område for å score mål. Hensikten er å score flere mål enn motstanderlaget, noe som gir seier. Det kan være en ball som kastes og/eller sparkes (håndball, fotball, rugby, amerikansk fotball, basketball, vannpolo) eller slås med kølle (landhockey, ishockey, bandy, polo, lacrosse).

I slike ballspill er det to lag eller enkeltspillere som bare kan bevege seg på sin banehalvdel av spilleflaten. Denne foregår ofte innendørs. Ballen slås med racket, enten frem og tilbake over et nett (tennis, bordtennis, badminton) eller mot vegger (squash, pelota). I andre og mer opprinnelige spill brukes hendene som racket (court handball, fives, jeu de paume). Spillenes hensikt er å vinne ballvekslinger, altså forhindre motstanderen i å returnere ballen korrekt.

Det er spill hvor to lag på omgang innehar hvert sitt svært ulike innrettede rom. Slike slagspill kan være at man slår med balltre, et spill som spilles utendørs med relativt komplisert regelverk og uten særlig fysisk kontakt (baseball, softball, cricket). Spillenes hensikt er å score poeng ved løp mellom visse punkter på banen når ballen er slått bort.

Treff- eller presisjonsspill er som regel individuelle spill hvor deltakerne ikke er banen samtidig, og hvor formålet er å treffe et spesifikt mål. Eksempler på slike spill hvor man bruker slagredskap er golf og biljard. Eksempler på spill uten slike redskap er bowling, boccia og curling.

Relieffer viser at ballspill var en alminnelig fornøyelse hos kinesere, egyptere og grekere i oldtiden. For eksempel kjenner man til at i sivilisasjonen Sumer, i datidens sørlige Mesopotamia (dagens Irak), kunne mange innbyggere drive med idretter som ballspill, fordi de hadde fritid og verdsatte god fysisk form.

I oldtiden var ballspill nært knyttet til det religiøse, kultiske liv. Det gjaldt også i det gamle Sentral-Amerika. Flere kilder fra gamle amerikanske skapelsesmyter viser at mayafolket og aztekerne drev med ballspill som del av et religiøst ritual. Kilder viser at ved tempelet ble det bygget en ballbane av stein. Her drev de et spill hvor det bare var tillatt å berøre en gummiball med hoften, og målet var å få ballen gjennom en bøyle som stod ut fra veggen. Det hendte at en spiller eller slave ved slike seremonier ble ofret til måneguden ved å få sitt hode kuttet av og sitt hjerte revet ut. Ritualet er illustrert på gamle helleristninger og vaser, hvor man kan se spirende planter som vokser ut av menneskehoder. Symbolikken bak offerhandlingen var å blidgjøre gudene for å få regn og gode avlinger.

En annen skapelsesmyte hos mayaene og aztekerne gikk ut på at to tvillingbrødre kjempet mot måne- og solguden i et ballspill. Dersom spillerne tapte, ble de halshugd og hodene ble plassert på et tre. Myten forteller at når en ung jomfru gikk forbi, sprutet det sæd fra et av hodene som gjorde henne gravid, og hun fødte tvillingbrødre som på ny kunne utfordre gudene i spillet. Denne gangen vant brødrene, og folket forestilte seg at de halshogde hodene steg opp til himmelen og ble omgjort til måne og sol.

Hos grekerne, og seinere romerne, ble det også drevet ballspill som en del av datidens antikke gymnastikk- og idrettsleker. Her ble ballspillet med tiden, i likhet med idrett ellers, sett på som et ledd i oppdragelsen og utdanningen. Denne koblingen ser vi tydelig i begrepet gymnastikk, som stammer fra denne tiden, som betyr naken, og som viser både til de idrettsaktiviteter som guttene drev med på de greske skolene, og til utdanningsinstitusjonen (jamfør ordet gymnas). I Romerriket, seinere i antikken, var det blant annet egne avdelinger for ballspill ved badeanstaltene.

I middelalderen ble det drevet med ulike ballspill blant befolkningen, ikke minst blant barn og unge. Ved å studere oljemaleriet Children Games (1560) av Pieter Bruegel den eldre, vil man kunne se hele 85 leker i motivet. Leker og ballspill forekom i alle lag av befolkningen, men på grunn av manglende dokumentasjon er man usikker på hvordan en del av disse foregikk.

Ved hoffene i Europa ble det spilt jeu de paume, hvor man opprinnelig benyttet håndflaten å slå med, senere en slags racket. Spesielle ballhus ble bygd, og etter hvert ble spillet spesialisert, forskjellige balltyper tatt i bruk, og de ulike racketspill tok form.

Også i Norden var ballspill utbredt i oldtid og middelalder, særlig knattleikr, hvor en treball ble slått med et balltre av tre eller bein. Baseball og cricket har trolig sitt utspring i dette spillet. Senere kom soppleikr, med en bløtere ball. Også ballspillet soule eller choule var et populært ballspill i middelalderen. Det skal ha startet med at bybefolkninger spilte mot hverandre på høytidsdager, hvor målet var å spille lærballen (choule) gjennom motstanderens lag. I England fikk det navnet hurling, en forløpet til fotballspillet; i Italia calsio, som henspiller til at man spilte med beina. I løpet av hurlingkampen kom det stadig flere deltagere med i spillet, og man kunne etter hvert få problemer med å se hvem som var deltager og tilskuer.

England har vært et foregangsland, og utformet på 1800-tallet reglene for de fleste ballspill som nå dyrkes verden over. Ikke minst gjaldt dette fotball. Fra England ble det moderne fotballspillet eksportert til andre land, deriblant Sør-Afrika. Her utviklet de det såkalte zulu-ballspillet (en form for fotball) som ble drevet i byen Durban. Durban var opprinnelig en stammekultur, som utover på 1800 og 1900-tallet ble modernisert, noe vi ser tydelig kommer til uttrykk i den opprinnelige kultiske rammen rundt fotballspillet. Før fotballkampen startet, sov trenere, spillere og dedikerte fans sammen, nakne, i en stor grop rundt et leirbål. En heksedoktor, Inyanga, foretok rituelle renselser med spillerne, som skulle beskytte dem i spillet. Tapte de kampen, ble gjerne heksedoktoren erstattet.

Med utgangspunkt i hurling, som kunne foregå mellom to landsbyer, ble det etter hvert dannet flere britiske fotballklubber, og publikummere samlet seg rundt disse kampene. Fotballspillet ble utviklet innenfor de britiske kostskolene utover på 1800-tallet. Det europeiske fotballspillet (soccer) tok utgangspunkt i de uskrevne reglene som ble praktisert ved disse kostskolene, som Eton og Harrow, hvor de spilte fotball med beina (kalt Harrowians og The dribbling game). Reglene ble siden skrevet ned (i 1849), og vedtatt i 1863 i London da stiftelsen The Football Association (FA) også ble dannet. Rugby, slik vi kjenner det fra amerikansk fotball, ble utskilt som en egen idrett hvor det fortsatt var tillatt å ta ballen med hendene og takle motstander på skinnleggen (såkalt «hacking»). Fotballen fikk også innpass i Norge utover på 1900-tallet, men det tok tid før den ble organisert.