Hurling, irsk nasjonalsport, et ballspill med køller mellom to lag à 15 spillere mot hvert sitt mål. Hurling ligner landhockey og det skotske spillet shinty, men har også store likhetstrekk med gælisk fotball, et annet populært irsk lagspill, angående bane, spilleregler og organisering. Banen er rektangulær med maksimal størrelse ca. 137×82 m og med et målbur midt på hver kortside. Målburene voktes av målvakter med kølle og er 6,4 m brede og 2,44 m høye med målstolper som fortsetter ca. 4 m over tverrliggeren. Ballen (sliotar) er sirkelrund og laget av kork overtrukket med skinn, omkrets 22,9–25,4 cm og vekt 100–130 g. Køllen (hurley el. camán) er vel 1 m lang og ligner en landhockeykølle, men med et ovalt og bredere blad. Ballen kan slås med køllen eller bæres og stusses på køllen, i luften også slås og stoppes med hendene eller sparkes. Det er forbudt å berøre ballen med hendene når den er på bakken, samt å bære den mer enn tre skritt. Man scorer 3 poeng ved å slå ballen (med køllen) inn i målburet eller 1 poeng ved å slå den over tverrliggeren og mellom målstolpene. Spilletid 2×35 min.

Hurling er et gammelt spill, som er omtalt i irske fortellinger allerede på 1200-tallet. Nåværende regler ble fastsatt 1884, da Gaelic Athletic Association, som også organiserer gælisk fotball, ble stiftet. Finalen i det irske mesterskapet spilles i Dublin i september hvert år mellom lag fra de enkelte grevskap (counties), første gang 1887. Hurling er Irlands tredje mest populære idrett (etter gælisk fotball og fotball) med rundt 100 000 utøvere, i tillegg ca. 50 000 kvinnelige utøvere som spiller en variant av hurling kalt camogie.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.