badminton

Badminton. Riss av bane med internasjonale mål. – Under: Racket og fjærball.

Av /Store norske leksikon ※.

Badminton, innendørs ballspill med strenget racket og fjærball, spilles single (en mot en) eller double (to mot to) ved å slå ballen frem og tilbake over et nett på tvers av spillebanen. Man må bruke volleyslag, dvs. slå ballen før den treffer gulvet. Badminton er også et populært selskapsspill utendørs, hvor man prøver å holde ballen i spill lengst mulig, som regel uten nett og bane.

Faktaboks

uttale:
bˈædmintən

Navnet kommer av hertugen av Beauforts gods Badminton i Gloucestershire i England, som i 1870-årene ble et av de første steder hvor badminton ble spilt i Europa.

Utstyr og bane

En badmintonracket er bygd som en tennisracket, men er spinklere og lettere med vekt vel 100 g. Lengde inkludert skaft er høyst 68 cm med en strengeflate høyst 28 cm lang og 22 cm bred.

Fjærballen er en halvkuleformet, skinnbetrukket korkball (diameter 25–28 mm) med en krans av 16 like lange og innbyrdes forbundne styrefjær (lengde 62–70 mm). Toppen av styrefjærene skal danne en sirkel med diameter 58–68 mm. Ballens samlede vekt er 4,74–5,50 g. Vanlig er også fjærballer av syntetiske materialer hvor et skjørt erstatter styrefjærene. Utendørs brukes vanligvis tyngre fjærballer av plast, noen ganger også hule, runde plastballer som er mindre følsomme for vind.

Banen er 13,4 m lang og 5,18 m bred i single, 6,1 m bred i double. Den deles i to like deler ved et nett. Toppen av nettet er kantet med et hvitt bånd og skal være 152,4 cm over gulvet på midten og 155 cm ved nettstolpene, som er plassert på sidelinjene for double.

Spillet

En ballveksling åpner med at en spiller kaster ballen opp til seg selv og slår ballen over nettet (serve). Den første serven skal foretas fra høyre servefelt og slås diagonalt over nettet til motstanderens tilsvarende felt. Serven skal utføres med racketbladet lavere enn håndfestet og hoften når det treffer ballen, bena skal være i ro. Servedommere bedømmer om serven er korrekt utført. I motsetning til i tennis blir serven godkjent selv om ballen berører nettkanten, bare den faller ned i riktig felt. Linjedommere avgjør hvor ballen treffer gulvet, linjene (4 cm brede) regnes som tilhørende det felt de avgrenser. En hoveddommer leder kampen.

En ballveksling vinnes hvis motstanderen ikke klarer å returnere ballen på volley, eller hvis returballen går i nettet, under nettet eller faller ned utenfor motsatt banehalvdel. Det er heller ikke tillatt å berøre ballen med kroppen, berøre nettet med kropp eller racket eller å slå til ballen på feil side av nettet. Hvis serveren vinner ballvekslingen, forsetter han å serve, fra høyre servefelt når han har et like antall poeng, fra venstre ved ulike antall. Hvis motstanderen vinner ballvekslingen, overtar han serven. I double går serven over til motparten først når begge makkerne har mistet sin serverett, unntatt for åpningsserven.

Poengberegning

Bare siden som server kan vinne poeng, ett poeng per vunnet ballveksling. Man vinner et sett ved å komme først til 15 poeng (i herrekamper) eller 11 poeng (i damekamper og mixed double). En kamp går over tre sett, og to vunne sett gir således kampseier. På stillingen 14–14 i herrekamper bestemmer den som først nådde 14 om settet skal spilles til 15 poeng som normalt, eller om man skal spille videre (omspill) til 17 poeng. På stillingen 10–10 i damekamper og mixed double gjelder tilsvarende med et mulig omspill til 13 poeng. Av og til spilles kamper kun over ett sett til 21 poeng, eller best av 5 sett, hvert til 7 eller 9 poeng uten omspill.

Historikk

Badminton har sin opprinnelse i gamle asiatiske og amerikanske (indianske) spill med fjærball, men også i Europa har lignende spill lang tradisjon, blant annet jeu de paume. Den antatt direkte forløperen til badminton (poona) ble spilt av engelske offiserer i India på 1800-tallet og således kjent i Storbritannia, hvor nåværende spilleregler stort sett ble fastlagt 1887. Inntil 1901 var banen imidlertid formet som et timeglass. Denne merkelige fasongen kom av at badminton en av de første gangene ble spilt i et rom så trangt at nettet måtte lages kortere enn baklinjene for å få åpnet dørene midt på sideveggene. Badminton som idrett spilles nå over hele verden, dominerende nasjoner er Malaysia, Indonesia, Sør-Korea og Kina i Sørøst-Asia, av europeiske land særlig Danmark og Storbritannia.

Organisering og konkurranser

Det internasjonale badmintonforbundet, International Badminton Federation (IBF), ble stiftet 1934 og har 153 medlemsland (per 2004) med sete i Storbritannia. Det europeiske forbundet, European Badminton Union, ble stiftet 1967 og har sete i Danmark.

Badminton er olympisk idrett fra 1992. VM er arrangert fra 1977 med individuelle konkurranser og mixed lagkonkurranse (fra 1989, Sudirman Cup), nå annethvert år. I årene mellom spilles sluttspillet i lagmesterskapet for menn, Thomas Cup (fra 1948/49), og kvinner, Uber Cup (fra 1956/57). Disse arrangeres etter et lignende system som Davis Cup i tennis. Frem til 1977 ble All-England Badminton Championships (fra 1899) regnet som det uoffisielle VM. EM individuelt og for lag spilles annethvert år fra 1968, delt i en A-gruppe og en B-gruppe (den siste kalt Helvetia Cup). Fra 1983 arrangeres også en årlig serie med Grand Prix-konkurranser med en avsluttende finale.

I Norge ble den første badmintonklubben opprettet 1930 i Ålesund. Norges Badminton Forbund ble stiftet 1938 og har per 2003 vel 5000 medlemmer. NM er arrangert fra 1939, åpent internasjonalt NM fra 1954. Lagkonkurranser for klubber er arrangert fra 1955, organisert i flere divisjoner etter seriesystemet. Hver lagkamp består av ti enkeltkamper. Vinneren av eliteserien blir norsk mester for klubblag.

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg