Fotballcup på Hamar av / Samfoto/ NTB. Begrenset gjenbruk

breddeidrett

Breddeidrett kan være organisert i klubber og lag, eller forskjellige aktiviteter som familier, venner eller enkeltpersoner driver med på fritiden.
Av /Samfoto/ NTB.
Fotball er den største breddeidretten i Norge.

Breddeidrett er idrett som er ment å favne flest mulig deltakere uavhengig av ferdigheter og ambisjoner, til forskjell fra toppidrett.

Breddeidrett er drevet av det brede lag av befolkningen og innebærer fysisk aktivitet i form av konkurranser, trening eller mosjon. I Norge driver de fleste med en eller annen form for breddeidrett, hvor fotball er den mest utbredte.

Breddeidrett skiller seg fra toppidrett idet det er en fritidsinteresse eller hobbyaktivitet, i motsetning til toppidrettsutøvere som driver med idrett på heltid og som presterer på nasjonalt eller internasjonalt toppnivå.

I Norge inngår både breddeidrett og toppidrett som en del av organisert idrett innenfor Norges idrettsforbund (NIF). Breddeidrett kan også betegne organiserte aktiviteter utenfor NIF, eller aktiviteter som ikke er organisert, for eksempel egeninitiert trening på et treningssenter.

Vanligvis brukes breddeidrett om mosjonsidrett, det vil si idrett som drives utfra et formål om helse, trivsel eller avkobling. I en vid definisjon av breddeidrett inngår også friluftsliv.

Historie

Idrettens formål var opprinnelig nytteorientert. For eksempel ble ski brukt som fremkomstmiddel, og ulike idretter ble drevet av militære og helsemessige grunner. Seinere har det utviklet seg en tenkning om at idretten også har en egenverdi.

Norsk breddeidrett inngår som en del av en rik idrettstradisjon, særlig innenfor vinteridretter, med røtter tilbake til norrøn tid. I vikingtiden drev befolkningen med ulike folkelige idretter og lek.

Den moderne, organisert idretten vokste frem fra andre halvdel av 1800-tallet. I overgangen mellom 1800- og 1900-tallet ble det flere organiserte idretter i Norge.

Første halvdel av 1900-tallet

Utviklingen av breddeidretten på 1900-tallet er nært knyttet til arbeiderbevegelsen. Arbeidernes Idrettsforbunds jubileumsarrangementet på Dælenenga i Oslo i 1934. Medlemmene har dannet den sosialistiske femstjernen, og i midten er det en flaggborg av røde flagg.

Av /KF-arkiv ※.

På 1900-tallet ble idrettens sosiale rammebetingelser endret. Med lov om åttetimers arbeidsdag i 1919, fikk folk mer fritid. Med mye ensidig kroppsbruk på fabrikkene ble idretten viktig for arbeiderne sett fra et helseperspektiv. De begynte å danne sine egne idrettsforeninger og bedriftsidrettene vokste frem. Det ble dannet foreninger for mindre kostbare arbeideridretter som boksing, bryting, fotball og friidrett om sommeren, og ski og skøyter om vinteren.

I mellomkrigstiden vokste norsk skiidrett voldsomt, som mye skyldes nasjonale heltedåder, som for eksempel da Roald Amundsen gikk til Sydpolen i 1911. Vi fikk Birkebeinerrittet så tidlig som i 1932.

Fra 1910 og utover begynte flere landsdekkende aviser og tidsskrifter å dekke de store idrettsbegivenhetene. Den første radiooverføringen fra Holmenkollen i 1925, fra fotballkampen mellom Norge og Polen året etter, og ikke minst TV-overføringen av OL i Berlin i 1936, var alle viktige medieinnslag som bidro til at idrett etter hvert ble en stor bevegelse.

Kvinner deltok i ulike idretter, blant annet i alpin, skiløping, håndball, badminton, fekting, orientering og svømming, men hovedregelen var en holdning om at kvinner ikke skulle drive med styrke- og utholdenhetsidretter. Det ble sett på som helsefarlig og uestetisk. Et unntak fantes innenfor Arbeidernes Idrettsforbund (AIF). En del barn og unge kom også med i breddeidretten i mellomkrigstiden gjennom medlemskap i NIF (den gang Centralforeningen). Og allerede i 1921/22 ble Landsnevden for skoleidrett opprettet, hvor idretten fikk innpass i skolen. Også Arbeidernes idrettsforbund (AIF) fremmet barneidrett utover på 1930-tallet.

Under andre verdenskrig lå idretten nede, se idrettsstreiken.

Andre halvdel av 1900-tallet

Holmenkollstafetten i 1996. Lagene i herrenes eliteklasse veksler ved Wolffs gate etter å ha gjennomført den tøffe annenetappen opp Norabakken. I teten ligger laget til Idrottslaget i BUL. Stafetten har blitt en kjempemønstring av idrettsfolk og mosjonister på alle nivåer.

Av /NTB Scanpix ※.

I forbindelse med gjenreisningsperioden etter andre verdenskrig, fikk norsk breddeidrett et oppsving. Særlig ekspanderte breddeidretten fra 1960-tallet av, da det ble satset på organiserte idrettsaktiviteter særlig for barn og unge. Det ble bygget mange nye idrettsanlegg rundt om i Norge, hvor formålet var å få de unge til å delta i organisert idrett. I 1949 ble Statens Ungdoms- og Idrettskontor (STUI) etablert, som tilførte tippemidler til bygging av slike anlegg. Det var da som nå mest helseideologiske grunner til at man ønsket å få de unge med i idretten. Det førte til at idrettsaktiviteter som ballspill, friidrett og turn fikk innpass i skolen og vi fikk de årlige idrettsstevnene med utdeling av idrettsmerket. I 1967 fikk vi den såkalte Trim-aksjonen, hvor formålet var å få folk flest i aktivitet. Med den fikk mosjonsideen et solid feste i befolkningen. Ved siden av helsebegrunnelser, så man også på aktiviteten som en verdi i seg selv. Naturen ble en viktig trenings- og aktivitetsarena for aksjonen hvor både sykling, jogging og gåturer ble fremmet som aktivitetsformer. Naturen ble også den viktigste aktivitetsarenaen for breddeidretten i mellomkrigstiden, før idrettsanleggene ble bygget.

På 1970-tallet fikk vi den store joggebølgen. Fra 1985 og utover ble idretten en viktig del av underholdningskulturen.

2000-tallet og i dag

Moderne yoga har oppstått i møtet mellom vestlig og indisk tradisjon. Fra 1990 og utover har yoga i økende grad blitt et massefenomen, og blir i stadig mindre grad ansett for å være en «alternativ» praksis i vestlige land. For mange vestlige utøvere er yoga først og fremst en treningsform som består av fysiske øvelser, samt eventuelt pusteteknikker og meditasjon.

I takt med samfunnsutviklingen har breddeidretten, i likhet med toppidretten, vokst i omfang. Det har kommet flere ulike idretter til, og en mer kompleks organisasjonsstruktur.

Breddeidrett er en virksomhet som de fleste driver med, uavhengig av alder, kjønn og etnisitet.

Det bygges arenaer som skal sikre å få flest mulig av befolkningen i aktivitet, med bygging av idrettsanlegg og flerbrukshaller, og ulike former for nærmiljøtiltak, lekeplasser, aktivitetetsområder, turløyper og friområder.

Det har kommet til nye innovative idretter og sporter, og flere av disse har oppstått i skjæringspunktet mellom organisert og egenorganisert idrett. Det gjelder for eksempel skateboard, parkour, rumpeldunk og e-sport. I dag diskuteres det hvorvidt e-sport er idrett eller ikke.

De nye idrettene er ofte aktiviteter som utfordrer tradisjonelle måter å tenke idrett på, og som er vokst fram som følge av økt urbanisering og teknologisering i samfunnet. Også idretter fra østlig kultur, som yoga og asiatiske kampsporter, er blitt mer populære i vår tid.

Friluftsliv

Friluftsliv regnes ofte til breddeidretten. Turgåing er den mest utbredte formen for mosjon i Norge.

Norge har en omfattende og rik natur, og reglene i allemannsretten gir rett til fri ferdsel i naturen. Dette har gitt en sterk og særegen friluftslivstradisjon. Turer og opphold der naturopplevelsen er formålet er den mest utbredte mosjonen blant nordmenn. Undersøkelser viser at åtte av ti nordmenn går jevnlig tur både om sommeren og vinteren. Den norske identiteten knyttet til skiløperen og Norge som en sterk ski-nasjon har bakgrunn i denne friluftslivstradisjonen. I dag drives det med omfattende idrettslige aktiviteter i naturen.

Risikoidretter og ekstremsport

I tillegg til mer tradisjonelle friluftslivsaktiviteter finnes risikoidretter som rafting, fallskjermhopping og ulike former for ekstremsport. I slike aktiviteter oppsøker utøverne spenningsopplevelser og bruker naturen som en lekeplass.

Breddeidretten i Norges idrettsforbund (NIF)

Det som kalles Den norske idrettsmodellen kjennetegnes ved at bredde- og toppidrett er samlet under samme organisasjon, Norges idrettsforbund (NIF)

I dag har NIF omkring 2 250 000 medlemmer som er aktiv innenfor én eller flere idretter. NIF har vokst til den største frivillige organisasjonen i Norge.

Inkludering og allsidighet

Norges idrettsforbund skal arbeide for at breddeidretten er tilgjengelig for alle, også mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Av .
Lisens: CC BY 2.0

I Norges idrettsforbund er det et hovedmål at idretten skal arbeide for et inkluderende og mangfoldig idrettstilbud som når ut til alle aldersgrupper, som er tilrettelagt for alle og tilpasset alle idrettslige nivåer.

Begrepet Livslang idrettsglede er et uttrykk som har kommet med i forbundets strategi de siste årene. Det ligner på skolefaget kroppsøving sin formulering om livslang bevegelsesglede. Man ønsker at det enkelte samfunnsmedlem skal forbli idrettsaktive i et livslangt perspektiv. At breddeidretten vektlegger livslang idrettsglede, gjenspeiles også i at NIF har medlemmer som dekker alle alderskategorier og et stort spekter av idretter.

I NIF står breddeidretten (og toppidretten) overfor utfordringer knyttet til idealet om mangfold. Det gjelder etiske utfordringer som å praktisere nulltoleranse for diskriminering og trakassering, å ta opp i seg nye og alternative idretter, å klare å tilby konkurranser for de med nedsatt funksjonsevne innenfor det ordinære konkurransetilbudet og å klare å rekruttere flere medlemmer med ulike etnisk bakgrunn, særlig jenter, inn i idretten.

Balansen mellom toppidrett og breddeidrett

Flere har stilt seg kritiske til at toppidrett og breddeidrett organiseres sammen, og hevder at avstanden mellom topp og bredde innenfor NIF øker. De peker for eksempel på at toppidretten tildeles betraktelig mer av pengene som kommer inn gjennom Norsk Tipping, og at den som underholdningsidrett praktiserer mer kynisme og unfair spill enn det som kjennetegner breddeidretten. NIF oppfatter samtidig toppidretten som avhengig av breddeidretten i den forstand at det er den som rekrutterer utøvere til seinere toppidrettsdeltagelse. Derfor presiserer NIF at de ikke bare vil skape inkludering for alle, men også hjelpe unge utøvere i overgangen til toppidrett.

Den norske idrettsmodellens kriterier om frivillighet og demokrati blir også videreført innenfor organisert breddeidretten ved at den skal vektlegge verdier som demokrati, åpenhet og ærlighet. Her presises det også at breddeidrettens er et frivillig idrettsengasjement hvor det enkelte medlem inngår i et meningsfullt sosialt fellesskap som utgår fra lokalsamfunnet.

Breddeidrett som programfag i videregående skole

I dag er det også mulig å studere faget breddeidrett i videregående skole.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Goksøyr, Matti. (2008). Historien om norsk idrett. Oslo: abstract forlag.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg