Bowling, innendørs kjeglespill hvor man triller store kuler langs en bane mot ti kjegler i enden av banen. Målet er å velte så mange kjegler som mulig per kast (slag). Spilles som rekreasjon eller konkurranseidrett i spesielle bowlinghaller med automatiske kjeglereisemaskiner og automatisk retur av kulene.

Kulene var opprinnelig av tre, men lages nå først og fremst av diverse plastmaterialer (de kan også være laget av uretangummi med ceramicore-kjerne) og er forsynt med (vanligvis) tre fingerhull. De skal veie høyst 7,257 kg med største omkrets 68,6 cm og største diameter 21,8 cm.

Banen har et dekke av lakkert tre eller laminat. Lengden er 19,2 m fra en ansatslinje til gropen bak kjeglene, 18,29 m til sentrum av første kjegle. Bredden er 1,06 m, og på begge sider av banen er det bomrenner som fanger opp kuler som går ut. Før ansatslinjen kan spilleren ta tilløp på inntil 4,6 m.

Kjeglene er av tre med plastovertrekk eller av bare plast, 38,1 cm høye med bunndiameter 5,7 cm og vekt ca. 1,5 kg. De er oppstilt i en likesidet trekant med spissen mot spilleren og med innbyrdes senteravstand 30,5 cm. En kjegle skal velte når den får en helling på over 21,5 grader.

To spillere eller to lag konkurrerer mot hverandre. Spillet er oppdelt i omganger, i hver omgang har begge spillerne etter tur inntil to slag for å velte alle kjeglene. For å få rett treffpunkt, gir man kulene en skru så de triller i en buet bane. Et kast underkjennes hvis man trår på eller over ansatslinjen. En serie består av 10 omganger, en konkurranse av én serie eller sammenlagt flere serier.

Hver kjegle som faller gir ett poeng. Velter man alle kjeglene i første slag (strike), får man således 10 poeng, pluss en bonus som er summen av de to neste slags poeng. Trenger man begge slag for å velte alle kjeglene (spare), får man 10 poeng pluss en bonus som er neste slags poeng. I seriens siste omgang får man et ekstra slag hvis man klarer strike eller spare i løpet av de to første slagene, dette for å fastsette bonusen. Står det igjen kjegler etter omgangens to slag (miss), får man ett poeng per kjegle og ingen bonuspoeng. Når det står igjen kjegler på hver side av banen etter første kast, kalles dette splitt el. gjennomslag. Høyest oppnåelig poengsum i en serie er 300 (strike i hver omgang, som gir 10 kjeglepoeng pluss 20 bonuspoeng).

I såkalt europeisk spillestil spilles hele serien på samme bane. I amerikansk spillestil benyttes to baner ved siden av hverandre med samme kuleretur. Spillerne bytter bane for hver omgang.

Moderne bowling har sin opprinnelse i mange gamle former for kjeglespill. Tyske og nederlandske emigranter innførte et spill med ni kjegler til USA alt på 1600-tallet. Dette oppnådde stor popularitet, men ble i 1840-årene forbudt på grunn av alle veddemålene som oppstod i forbindelse med spillet. For å omgå forbudet økte man antall kjegler til ti og stilte de opp i en trekant. Slik ble tenpin bowling skapt. Sin nåværende form fikk spillet da American Bowling Congress ble stiftet i USA 1895, men først med kjeglereisemaskinene i 1950-årene ble bowling virkelig populært. I USA spilles bowling også profesjonelt, ofte med store pengepremier.

Det internasjonale amatørforbundet, World Tenpin Bowling Association, hører inn under Federation Internationale des Quilleurs (FIQ), som ble stiftet 1951 og organiserer flere former for kjeglespill. Det har arrangert VM fra 1954, fra 1963 hvert fjerde år. Før den annen verdenskrig arrangerte et tidligere forbund også noen få VM-konkurranser. Det er dessuten EM fra 1962, nå hvert fjerde år mellom to VM. Også individuell europacup og verdenscup.

Bowling fikk innpass i Norge i 1960-årene, og den første bowlinghallen ble åpnet i Bergen 1960, i Oslo 1961. Norges Bowlingforbund ble stiftet 1962. Forbundet har ca. 5000 medlemmer (2003). NM er arrangert fra 1963, hvor det kåres mestere individuelt, for tomannslag (double) og for klubblag begge kjønn (5 spillere per lag). Også åpent NM fra 1981, samt seriekonkurranser for klubblag delt i fire divisjoner. Finalene avgjøres ofte som stegfinaler. Med f.eks. fire spillere i en stegfinale møtes først spillerne med de to dårligste resultatene, vinneren av dette oppgjøret møter så spilleren med nest best resultat, og vinneren her møter til slutt spilleren med på forhånd best resultat. Bowling er også en stor bedriftsidrett. Arne Svein Strøm ble kåret til verdens beste amatørbowler 1981 og vant bl.a. verdenscupen 1977 og 1982, Tore Torgersen vant verdenscupen 1994 og VM sammenlagt 1999 og Kim Asbjørn Haugen vant verdenscupen 2001.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.