Pelota, ballspill mellom to spillere eller lag med en liten, hard gummiball, utviklet fra det eldre spillet jeu de paume. Spilles i flere former, enten frem og tilbake over nett, eller mot en vegg som i squash. Ballen kan, som opprinnelig, slås med hendene (hansker), men vanligvis spilles pelota med et slagredskap (racket, balltre) på baner med varierende størrelse, dekke og eventuelt antall vegger (1-3). Meget populært i de baskiske landskaper i Spania og Frankrike, senere utbredt også i USA, Latin-Amerika og på Filippinene. Demonstrasjonsidrett under OL i 1924, 1968 og 1992.

Jai alai (baskisk 'lystig folkefest') er amerikansk betegnelse på en meget hurtig spilleform, hvor en slags slynge festet til spillerens hånd (cesta, sp. 'kurv') brukes som slagredskap. Spillet er av baskisk opprinnelse, pelota vasca (sp. 'baskisk ballspill') eller cesta punta. Banen har tre vegger og er vanligvis vel 50 m lang, 12 m bred og 12 m høy. Frontveggen er av granitt med bakvegg, sidevegg og gulv av betong. Den åpne siden er dekket av et nett og vender mot tilskuerplassene. Hele anlegget kalles en fronton. Spillerne slår etter tur ballen mot frontveggen og scorer poeng hvis motstanderen ikke klarer å returnere korrekt når ballen spretter tilbake. Slyngen er opptil 75 cm lang og tradisjonelt laget av kastanjetre innlagt med sammenvevd siv. Ballen er av hard gummi omviklet med nylontråd og to lag geiteskinn ytterst; diameter ca. 5 cm, vekt 125 g. Den kan oppnå en hastighet på over 300 km/h, og jai alai er verdens hurtigste ballspill. Tidligere forekom dødsfall hvis spillere fikk ballen i hodet; nå benytter man hjelm.

Jai alai kom til USA via Cuba like etter 1900 og er populært i bl.a. Florida. VM siden 1952. Spilles ofte profesjonelt i forbindelse med veddemål.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.