Sveitsergarde, garde eller livvakt bestående av sveitsiske leiesoldater. Sveitsernes tapperhet i kampene mot de omliggende land gav dem stort ry, og mange europeiske fyrster søkte å få sveitsiske leietropper i sin tjeneste, særlig på 1400- og 1500-tallet. I 1553 sluttet kong Henrik 2 av Frankrike en overenskomst med noen av kantonene om leietjeneste for sveitsiske soldater i Frankrike. Sveitsergarder fantes også i Spania, Holland, Sicilia og Kirkestaten. Sveitsergarden i Frankrike ble oppløst 1830, og 1848 forbød kantonene soldattjeneste i fremmed land.

Den eneste sveitsergarde som fortsatt eksisterer, er den som vokter Paven og Vatikanpalasset i VatikanstatenGuardia Svizzera Pontifica ble grunnlagt av pave Julius 2 i 1505 og består av 110 sveitsiske katolikker. De spektakulære uniformene skal være designet av Michelangelo på begynnelsen av 1500-tallet. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

24. mai 2009 skrev Glenn Lorentzen

I Dietrich Schwantitz' bok "Dannelse" skriver han om dette:

"Sveitserne kjempet nemlig på en usportslig måte. De holdt seg rett og slett ikke til den ridderlige krigssportens regler - iført rustning og fra hesteryggen; noen annen måte ansto seg ikke en aristokrat. Men sveitserne var bønder. De gikk til fots og dyttet de brynjekledde ridderne ned fra hestene med fem meter lange hakelanser som de kalte hellebarder. Når ridderne lå hjelpeløse som biller på ryggen i rustningene sine, ga de dem nådestøtet. Ettersom aristokrater er praktisk talt ute av stand til å lære, bortsett fra i England, fikk sveitserne ord på seg for å være uovervinnelige. (...) I stedet omga Europas fyrster seg med sveitsergardister - en vane paven har beholdt til denne dag."

Schwanitz har en litt mer levevende måte å fortelle om sveitsergardenes historie på etter min mening.

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.