Hessen (vidt forgrenet tysk fyrstehus)

Hessen-Kassel tilfalt landgreve Wilhelm 4 den vise (1532–1592). Han var farfar til landgreve Wilhelm 5 (død i 1637), som igjen var farfar til blant andre den dansk-norske konge Christian 5s dronning Charlotte Amalie (1650–1714), landgreve Karl 1 (1654–1730) og landgreve Philipp av Hessen-Philippsthal. Karl 1 var far til kong Fredrik 1 av Sverige (1676–1751, svensk konge fra 1720 og fra 1730 også landgreve av Hessen-Kassel) og landgreve Wilhelm 8 (1682–1760), som overtok Hessen-Kassel ved kong Fredriks død. Hans sønnesønner var landgreve Wilhelm 9 (1743–1821), landgreve Carl (1744–1836) og landgreve Friedrich (1747–1837).

Vilhelm 9 ble i 1803 utnevnt til kurfyrste av Hessen-Kassel, som Wilhelm 1. Hans sønnesønn var kurfyrste Friedrich Wilhelm 1 (1802–1875), som ble avsatt da landet i 1866 ble innlemmet i Preussen. Hans morganatiske barn (barn født utenfor ekteskap) fører tittelen prinser av Hanau. Huset fikk tilbake deler av sine godser ved en forsoning med Preussen i 1873.

Landgreve Carl (1744–1836) var gift med prinsesse Louise av Danmark-Norge (1750–1831) og ble dansk generalfeltmarskalk og kommanderende general i Norge. Han var far til blant andre Frederik 6s dronning Marie Sophie Frederikke (1767–1852), visestattholder i Norge, prins Frederik (1771–1845) og prinsesse Louise Caroline (1789–1867). Sistnevnte var gift med Wilhelm, hertug av Glücksburg (1785–1831), og deres sønn var kong Christian 9 av Danmark (1818–1906), som ble gift med nedenfor nevnte prinsesse Louise.

Sønn av landgreve Friedrich (1747–1837) var dansk general, landgreve Wilhelm (1787–1867), gift med Charlotte, prinsesse av Danmark (1789–1864). Blant deres barn var prinsesse Louise (1817–1898), gift med Christian 9 av Danmark, og landgreve Friedrich Wilhelm (1820–1884). Sistnevnte var far til blant andre landgreve Friedrich Karl (1868–1940), som i 1918 ble valgt til konge av Finland, men som aldri tiltrådte regjeringen. Hans sønnesønn, landgreve Moritz (1926-2013), var far til landgreve Donatus (født 1966), som er huset Hessens nåværende overhode. Familiens gods og store samlinger av kunst og antikviteter tilhører i dag Die Hessische Hausstiftung, med sete på Schloss Fasanerie ved Fulda.

Hessen-Darmstadt tilfalt landgreve Georg 1 den fromme (1547–1596). Hans sønner var landgreve Ludvig 5 (1577–1626) og landgreve Friedrich av Hessen-Homburg (se nedenfor). Førstnevntes sønnesønns sønnesønn, landgreve Ludwig 9 (1753–1830), fikk tittelen storhertug av Hessen i 1806 (Ludvig 1) og fra 1816 også storhertug ved Rhinen. Hans sønn, Ludvig 2 (1777–1848) var far til storhertug Ludvig 3 (1806–1877), prins Karl Wilhelm (1810–1877) og prins Alexander (1823–1888), som i sitt morganatiske ekteskap ble stamfar til huset Battenberg (Mountbatten).

Sønn av prins Karl Wilhelm var storhertug Ludvig 4 (1837–1892), som igjen var far til blant annet storhertug Ernst Ludwig (1868–1937), som abdiserte ved den tyske revolusjonen i 1918, da keiserdømmet ble avskaffet, og keiserinne Alexandra av Russland (1872–1918), som var gift med Nikolaj 2, den siste russiske keiseren.

Hessen-Homburg oppstod i 1622 da grevskapet Homburg ble overdratt til landgreve Friedrich (1585–1638) av Hessen-Darmstadt. Hans sønn feltherren landgreve Friedrich 2 «med sølvbenet» (1633–1708), prinsen av Homburg, gjorde tjeneste som hærfører for kurfyrsten av Brandenburg.

Huset døde ut med landgreve Ferdinand (1783–1866) og området ble innlemmet i Preussen.

Hessen-Philippsthal ble stiftet i 1685 av landgreve Philipp av Hessen-Kassel og døde ut i 1925.

Hessen-Philippsthal-Barchfeld er en sidelinje av linjen Hessen-Philippsthal som fortsatt blomstrer; stiftet i 1721. Fra landgreve Wilhelm Friedrich Ernst (1831–1890) stammer en morganatisk linje, som i 1876 fikk tittelen prinser og prinsesser av Ardeck.

• Hessen-Kassel
• Hessen-Darmstadt
• Battenberg
• Mountbatten