En disputas er den avsluttende prøven for å oppnå doktorgraden (den høyeste akademiske graden). Under en disputas ved et universitet eller en høyskole forsvarer kandidaten (doktoranden) offentlig sin doktoravhandling overfor opponentenes kritikk (disputerer).

I eldre tider var disputas eller disputasjon en vanlig øvelse ved universitetene i å diskutere oppstilte setninger (teser), idet noen skulle forsvare og andre angripe dem. Slike øvelser er blant annet kjent fra Ludvig Holbergs komedie Erasmus Montanus. Disputasene foregikk på latin og var samtidig en språklig øvelse og en øvelse i skarpsindighet, slagferdighet, spissfindighet og ordkløveri.

Disputaser kan ha ulike former. En bedømmelseskomité blir oppnevnt for hver enkelt kandidat. Komiteen består i Norge vanligvis av en administrator og to opponeneter. Kandidater for graden ph.d. holder en prøveforelesning over et oppgitt tema, som blir bestemt av bedømmelseskomiteen forut for disputasen. Deretter, så fremt prøveforelesningen blir godkjent, følger selve disputasen. Disputasen ledes av en administrator og  består av at første og annen opponent opponerer mot avhandlingen, det vil si at de presenterer sine kommentarer, innvendinger og motargumenter. Doktoranden forsvarer avhandlingen mot opponentenes motargumenter. Til slutt har publikum mulighet til å opponere ex auditoriofra tilhørerbenken.

Bedømmelseskomiteen, som på forhånd har godkjent doktoravhandlingen, avgjør om doktorandens forsvar er tilstrekkelig. Opprinnelig ble doktorgraden tildelt (kreering) under doktorpromosjonen. I dag har promosjonen kun en seremoniell funksjon, mens tildelingen av graden gjøres i form av et formelt vedtak etter disputas er gjennomført.

Disputas for graden dr.philos. følger samme mønster, men i tillegg til prøveforelesning over oppgitt tema må kandidaten holde en prøveforelesning over selvvalgt tema.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

24. januar skrev Kjersti Lie

Denne setningen er litt misvisende: "Bedømmelseskomiteen, som på forhånd har godkjent doktoravhandlingen, avgjør om doktorandens forsvar er tilstrekkelig. Formelt tildeles doktorgraden først ved doktorpromosjonen." Doktorgraden tildeles formelt av institusjonens styre, evt kandidatens fakultet, FØR promosjonen. Kun de som har fått tildelt graden/er kreert som det står i doktorgradsforskriftene, kan møte opp og bli promovert ved doktorgradspromosjonene, ved de institujsonene som avholder slike. I snl.nos artikkel om doktorpromosjon, står dette klarere.

24. januar skrev Kjersti Lie

Min første setning ble misvisende. Jeg skrev "denne setningen" - og siterte to. Det er altså setningen "Formelt tildeles doktorgraden først ved doktorpromosjonen" som er misvisende. Promosjonen er ikke nevnt i lovverket. Den har kun en seremoniell funksjon.

26. januar svarte Tor Ivar Hansen

Takk for kommentaren. Du har rett i at dette bør presiseres. Promosjonen hadde opprinnelig denne funksjonen, men har ingen funksjon ut over det seremonielle i dag.

7. februar skrev Kjersti Lie

Takk for presisering! Jeg har skrevet om dagens ordning i artikkelen "Doktorpromosjon" i bokmåls-/riksmålsversjonen av Wikipedia, men du vet ... Det er SNL.no man stoler på! :)

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.