En disputas ved et universitet eller en høyskole er at en kandidat (doktorand) offentlig forsvarer sin doktoravhandling overfor opponentenes kritikk (disputerer). Disputasen er den avsluttende prøven for å oppnå doktorgraden (den høyeste akademiske graden).

I eldre tider var disputas eller disputasjon en vanlig øvelse ved universitetene i å diskutere oppstilte setninger (teser), idet noen skulle forsvare og andre angripe dem. Slike øvelser er blant annet kjent fra Ludvig Holbergs komedie Erasmus Montanus. Disputasene foregikk på latin og var samtidig en språklig øvelse og en øvelse i skarpsindighet, slagferdighet, spissfindighet og ordkløveri.

Disputaser kan ha ulike former. I Norge er det vanlig at bedømmelseskomiteen består av en administrator og to opponeneter. Kandidater for graden ph.d. holder en prøveforelesning over et oppgitt tema (bestemt av bedømmelseskomiteen) forut for disputasen. Deretter, så fremt prøveforelesningen blir godkjent, følger selve disputasen. Disputasen ledes av en administrator og  består av at første og annen opponent opponerer (presenterer sin kommentarer, innvendinger og motargumenter) mot avhandlingen. Doktoranden forsvarer avhandlingen mot opponentenes motargumenter. Til slutt har publikum mulighet til å opponere ex auditorio (fra tilhørerbenken).

Bedømmelseskomiteen, som på forhånd har godkjent doktoravhandlingen, avgjør om doktorandens forsvar er tilstrekkelig. Formelt tildeles doktorgraden først ved doktorpromosjonen.

Disputas for graden dr.philos. følger samme mønster, men i tillegg til prøveforelesning over oppgitt tema må kandidaten holde en prøveforelesning over selvvalgt tema.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.