Tabea Zimmermann

Tabea Zimmermann vokste opp i et strengt religiøst hjem der tanken på døden var allestedsnærværende. Som tenåring var hun veldig alvorlig, noe som vises godt i opptak fra hennes seier i konkurransen i Genève. Selv om hun i dag er langt mer avslappet, er hennes spillestil fortsatt preget av en seriøs tilnærming til musikken, og hun prøver å komme til verkets kjerne, ikke å sette seg selv foran verket. Dette krever et veldig reflektert forhold til musikken og en dyp musikalsk forståelse.

Zimmermann er en musiker med stor integritet som ikke inngår kompromiss med tanke på de musikalske prosjektene hun har. Hun jobber omhyggelig med å finne ut av hvordan hun ønsker å høre verket i en ideell situasjon. Selv om hun kan være ganske sta, er hun som bratsjist ofte nødt til å tilpasse seg når det kreves musikalsk. Det er viktig for henne at denne tilpasningen ikke er uttrykk for en hierarkisk orden, men at samspillet skjer i øyehøyde.

Tonen hennes er fyldig, klangfargerik og klar. I de årene hun spilte Vatelot-bratsjen, var tonen preget av instrumentets spesielle mørke, høstlige og nasale klangfarger som ikke prøver å etterligne fiolinklangen.

Solistrepertoaret for bratsjistene er tradisjonelt begrenset slik at det er naturlig å spille standardverkene som konsertene av William Walton, Paul Hindemith, Franz Anton Hoffmeister og Carl Stamitz, Wolfgang Amadeus Mozarts Sinfonia concertante, Hector Berlioz' Harold en Italie, Max Bruchs romanse for bratsj og orkester eller verker med klaverakkompagnement som Robert Schumanns Märchenbilder og Franz Schuberts Arpeggione-sonate.

Zimmermann ivrer for å utvide repertoaret både ved å framføre verker skrevet for henne, men også ved å spille mindre kjente eller glemte verker som Johann Nepomuk Hummels fantasi/potpurri opus 94 for bratsj og orkester og Karl Amadeus Hartmanns bratsjkonsert. I tillegg framfører hun verker arrangert for bratsj eller nyere verker skrevet for andre bratsjister som Krzysztof Pendereckis og Miklós Rózsas' bratsjkonserter.

I utgangspunktet ønsker Zimmermann alltid å spille noe nytt eller å la så mye tid gå at et tidligere spilt verk virker nytt for henne. Verket skal oppleves som unikt, ikke som rutine.

Zimmermann begynte å spille bratsj som treåring. Som fjerde barn i en familie der søstrene allerede hadde spilletimer, bestemte foreldrene at hun skulle spille bratsj, skjønt hun selv ville spille et instrument og være del av det hjemlige musikklivet. Hennes første bratsjlærer var Dietrich Mantel. Han underviste henne i mer enn ti år. Som 13-åring begynte hun å studere bratsj hos Ulrich Koch ved musikkhøyskolen i Freiburg før hun fullførte studiene ved musikkhøyskolen i Saarbrücken i 1985. I tillegg tok hun timer hos Sándor Végh i Salzburg.

I studietiden vant hun flere konkurranser, blant annet i Genève (1982), Paris (1983) og Budapest (1984). 21 år gammel ble hun Tysklands yngste professor i 1987. Denne perioden på 1980-tallet regnes som hennes gjennombruddstid.

Fra 2002 til 2016 var hun del av Arcanto-kvartetten, som foruten Zimmermann bestod av fiolinistene Antje Weithaas og Daniel Sepec samt cellisten Jean-Guihen Queyras. Blant hennes mange kammermusikalske partnere er ellers pianistene Javier Perianes, Hartmut Höll, Pierre-Laurent Aimard, Silke Avenhaus og Dénes Várjon, fiolinistene Christian Tetzlaff og Isabelle Faust samt klarinettisten Jörg Widmann.

Zimmermann har vært artist-in-residence ved Concertgebouworkesteret, Berlinfilharmonien, Helsingfors byorkester og Bayerisches Rundfunk-orkesteret. Dessuten har hun siden 2022 vært kunstnerisk partner for Saint-Paul Chamber Orchestra. Tidligere var hun hatt samme posisjon hos Ensemble Resonanz i Hamburg i to år.

Hun var gift med den israelske dirigenten David Shallon fram til hans død i 2000. Seinere har hun vært gift med dirigenten Steven Sloane. Hun er ikke i slekt med fiolinisten Frank Peter Zimmermann.

• æresmedlem Deutscher Musikrat (2023)
• Ernst von Siemens-musikkpris (2020)
• Tysklands fortjenestesorden (2018)
• to Echo Klassik-priser som årets instrumentalist (2010, 2014)

Zimmermann har spilt inn mer enn 50 plater, både solistrepertoar og kammermusikk, hos forskjellige plateselskaper. Blant disse kan nevnes:

• Franz Schubert – Oktett D 803 (Deutsche Grammophon, 1987). Gidon Kremer, fiolin; Isabelle van Keulen, fiolin; David Geringas, cello; Alois Posch, kontrabass; Eduard Brunner, klarinett; Radovan Vlatković, horn; Klaus Thunemann, fagott.
• Mozart – Symphony No. 40 · Sinfonia Concertante KV 364 (EMI, 1991). Frank Peter Zimmermann, fiolin; Radio-Sinfonieorchester Stuttgart; Gianluigi Gelmetti, dirigent.
• Shostakovich, Britten, Stravinsky – Sonata, Op. 147 / Lachrymae, Op. 48 / Elégie (EMI, 1991). Hartmut Höll, klaver.
• Bartók Viola Concerto / Hindemith Der Schwandendreher (EMI, 1992). Symphonie-Orchester des Bayerischen Rundfunks; David Shallon, dirigent.
• Schnittke, Kopytman – Violakonzerte / Viola Concertos (EMI 1994). Jerusalem Symphony Orchestra; David Shallon, dirigent.
• Bernd Alois Zimmermann – Antiphonen · Omnia Tempus Habent · Présence (RCA Victor Red Seal, 1996). Ensemble Modern; Hans Zender, dirigent.
• Jewish Chamber Music (Hänssler Classic, 2000). Jascha Nemtsov, klaver.
• Berlioz – Harold En Italie (LSO Live, 2003). Sir Colin Davis, dirigent; London Symphony Orchestra.
• Robert Schumann – Sonate Op.105. Märchenbilder. Romanzen. Fantasiestücke. Adagio Und Allegro (Capriccio, 2004). Hartmut Höll, klaver.
• Sally Beamish – The Seafarer (BIS, 2007). Swedish Chamber Orchestra; Ola Rudner, dirigent.
• Solo (musikk av Johann Sebastian Bach og Max Reger) (Myrios, 2009).
• Brahms / Clarke / Vieuxtemps – Sonatas For Viola & Piano Vol. 1 (Myrios, 2010). Kirill Gerstein, klaver.
• Bruno Mantovani – Concerto Pour Deux Altos · Time Stretch · Finale (æon, 2011). Antoine Tamestit, bratsj; Orchestre Philharmonique Royal De Liège; Pascal Rophé, dirigent.
• Brahms, Schubert, Franck – Sonatas For Viola & Piano Vol. 2 (Myrios, 2012). Kirill Gerstein, klaver.
• Hindemith Complete Viola Works (Myrios, 2013). Deutsches Symphonie-Orchester Berlin; Hans Graf, dirigent.
• Wolfgang Amadeus Mozart – Clarinet Quintet, String quartet KV 421 (Harmona Mundi, 2013). Arcanto-kvartetten; Jörg Widmann, klarinett.
• Romance Oubliée (Myrios, 2015). Thomas Hoppe, klaver.
• Tabea Zimmermann Plays Bach & Kurtág – Solo II (Myrios, 2020).
• Cantilena (Harmonia Mundi, 2020). Javier Perianes, klaver.
• Michael Jarrell – Émergences-Résurgences ‧ 4 Eindrücke ‧ ...Le Ciel, Tout À L'heure Encore Si Limpide... (BIS, 2021). Renaud Capuçon, fiolin; Orchestre National des Pays de la Loire; Pascal Rophé, dirigent.
• Brahms – String Sextets (Alpha Classics, 2022). Belcea Quartet; Jean-Guihen Queyras, cello.

• bratsj
• Musikk i Tyskland

• Zimmermanns hjemmeside (tysk og engelsk)
• MUGI: Tabea Zimmermann (leksikonartikel, tysk)
• Speaking Notes: Three Movements with Tabea Zimmermann (dokumentar fra 2006, engelsk)
• Portrett skrevet av Patrick Hahn (2019, engelsk)
• BRSO: Tabea Zimmermann im Gespräch im Gespräch mit Anne Schoenholtz (youtube, tysk)
• Die Zeit: Die Schönheit der tiefen Töne (intervju fra 2020, tysk)