Faktaboks

Samisk navn
Návuona
Kvensk navn
Naavuonon
Administrasjonssenter
Burfjord
Fylke
Troms
Innbyggertall
1 159 (2022)
Landareal
2 008 km²
Høyeste fjell
Beahcegealháldi (1324 moh.)
Innbyggernavn
kvænangsværing
Målform
nøytral
Kommunenummer
5546 (tidligere 5429 og 1943)

Kommunevåpen

Kart: Kvænangen kommune i Troms
Kvænangen kommune i Troms fylke.
Kart: Kvænangen kommune i Troms
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0
Kvænangen

Kvænangen. Strandlinje ved Badderfjorden i nærheten av Sekkemo i Badderen, sett mot Store Kvænangstind i vest. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Kvænangen er en kommune i Troms. Kommunen ligger lengst nordøst i fylket. Den omfatter fastlandet på begge sider av fjorden Kvænangen og øyene i denne, samt dal- og fjellstrøkene innenfor fjordbotnen. Herfra strekker kommunen seg vel 30 kilometer videre sørøstover omtrent til vannskillet mot Alta-Kautokeinovassdraget.

Kvænangen ble opprettet i 1863 som egen kommune ved utskilling fra Skjervøy. Da hadde Kvænangen 1677 innbyggere. Siden har kommunen hatt bare én endring i grensene, i 1965. Da ble den veiløse grenda Meiland på nordspissen av halvøya mellom Reisafjorden og Kvænangen med tolv innbyggere overført fra Skjervøy.

Kvænangen grenser mot Finnmarks-kommunene Loppa i øst, Alta i nordøst og Kautokeino i sørøst. I vest grenser kommunen til Nordreisa på fastlandet i sør og vest og til Skjervøy i fjorden Kvænangen i nordvest.

Natur

Berggrunnen i det meste av Kvænangen hører til Den kaledonske foldekjeden. Den består av gabbro på østsiden av fjorden Kvænangen, nord for Alteidet, samt i Kvænangstindan på vestsiden. Her er landskapet av alpin karakter, og en rekke av fjellene når mer enn 1000 meter over havet. Høyest her er Øksfjordjøkelen (rundt 1180 meter over havet) og Langfjordjøkelen (1070 meter over havet) i øst og de spisse Kvænangstindan i vest (Store Kvænangstind 1178 meter over havet). Høyeste fjell i kommunen er imidlertid Beahcegealháldi (1326 meter over havet) på grensen til Nordreisa i sør; denne ligger også i et område bestående av gabbro.

Omdannede sedimentære bergarter i den kaledonske fjellkjeden dominerer ellers i den sørlige del av Kvænangen. I dette området har det vest for Sørstraumen vært skiferbrudd. Omkring Badderdalen i øst kommer et grunnfjellsområde frem i dagen, det tilhører Raipasformasjonen. Her er flere nedlagte kobbergruver, hvor driften stod på sitt høyeste omkring midten av 1800-tallet, likeledes jernmalmgruver.

Av verneområder er Pekkamyra sør for Burfjord vernet som naturreservat, to landskapsvernområder i henholdsvis Kvænangsbotn og i Navitdalen noe lenger vest og Skorpa-Nøklan landskapsvernområde med plantevernsfredning på øyene av samme navn i fjorden Kvænangen. Dertil er et område med gamle strandlinjer ved Badderen foreslått vernet.

Fjorden Kvænangen har tre innsnevringer med tidevannsstrømmer. Spesielt kraftig er Sørstraumen der E6 krysser fjorden i bro.

Bosetning

En betydelig del av befolkningen i Kvænangen er av samisk opprinnelse, men samisk språk og kultur har i stor grad forsvunnet ved fornorskningsprosessen. I kommunens befolkning er det også et visst innslag av kvener, etterkommere av finner som innvandret på 1700- og særlig 1800-tallet, noe som avspeiles i kommunens navn.

Kvænangens befolkning fordeler seg med 62 prosent på den nordøstre og 32 prosent på den sørvestre delen av kommunen, henholdsvis nord og sør for Baddereidet (2017). Det er tettest bosetning rundt kommunesenteret Burfjord, kommunens eneste tettsted, og langs Burfjorden utenfor, likeledes ved Sørstraumen og rundt Badderfjorden. Av befolkningen i kommunen bor 33 prosent i Burfjord. Til sammenligning har fylket som helhet en tettstedsandel i befolkningen på 71 prosent (2017).

Folketallet i kommunen viste økning frem til begynnelsen av 1950-tallet; siden har det stort sett gått tilbake, i tiårsperioden 2008–2018 med gjennomsnittlig 1,0 prosent årlig mot en vekst på gjennomsnittlig 0,7 prosent årlig i Troms fylke. Folketallet i 2018 (1233 innbyggere) ligger med dagens kommunegrenser 52 prosent lavere enn i 1953 da det lå høyest (2556 innbyggere). Det forventes også noe synkende folketall frem mot 2050.

Kart over Kvænangen kommune
Kart over Kvænangen kommune
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0

Næringsliv

Næringsgrunnlaget i Kvænangen er tradisjonelt basert på fiske og jordbruk, men begge næringene har som i landet for øvrig gått sterkt tilbake, og utgjorde i 2015 bare seks prosent av kommunens arbeidsplasser. I dalene og rundt fjordbotnene har Kvænangen mektige lag av fruktbar jord, og kommunen har ellers en del furuskog i dalene. Klimaet begrenser jordbruket til fôrproduksjon med husdyrhold.

Fiskeflåten består for en stor del av mindre fartøyer som driver fiske i fjorden. En del båter deltar også i fiske på bankene utenfor Troms og på Finnmarkskysten. Torsk, og dernest sei, er viktigste fiskeslag, og rekefiske har en viss betydning. I 2015 ilandførte fartøyene hjemmehørende i Kvænangen fangster til en førstehåndsverdi på i alt 11,6 millioner kroner. En betydelig del av fangstene ilandføres utenfor kommunen. I perioden 1984–2022 var det flere fiskeoppdrettsanlegg i Jøkelfjorden.

Industrien i kommunen er beskjeden og omfatter fem prosent av kommunens arbeidsplasser, ni prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og vann- og kraftproduksjon/renovasjon (2015). Industrien er i det alt vesentlige rettet mot fiskets behov (næringsmiddel-, tekstil- og verkstedindustri). Det er et relativt nytt, kommunalt industriområde i Burfjord.

Turisttrafikken, som i stor grad er basert på friluftslivsaktiviteter, både i fjellområdene og ved sjøen, er i vekst, og ni prosent av arbeidsplassene i kommunen er i varehandel/serverings- og overnattingsvirksomhet (2015).

Kvænangen har en relativt beskjeden kraftproduksjon. Det er per 2016 utbygd i alt fem kraftverk i kommunen med en samlet maskininstallasjon (maksimal ytelse) på 76 megawatt (MW) og en midlere årsproduksjon på 325 gigawattimer (GWh). Største enkeltverk er Kvænangsbotn (i drift fra 1965) med 44 megawatt (MW) og 198 GWh. Dette verket har også den største fallhøyden, 310 meter. Flere av vassdragene i kommunen – for eksempel Storelva, Badderelva, Kvænangselva med Bađajohka, Návetjohka – er varig vernet.

Av Kvænangens bosatte yrkestakere har 28 prosent arbeid utenfor kommunen (2016), i alt elleve prosent i de tre nabokommunene Alta, Nordreisa og Loppa og fem prosent i Tromsø.

Samferdsel

Kommunikasjonsmessig spiller E6, som går tvers gjennom kommunen, en sentral rolle. Denne kommer inn i kommunen over Kvænangsfjellet i sørvest, krysser fjorden Kvænangen over Sørstraumen og fører videre mot nordøst over Baddereidet. E6 går like øst for kommunesenteret og videre på østsiden av Burfjorden. Den fører ut av kommunen over Alteidet på grensen til Alta. Fylkesvei 367 er den tidligere E6 som gikk rundt hele den indre delen av Kvænangen, sør for Sørstraumen.

Lokale hurtigbåtruter forbinder Burfjord og øyene i kommunen med bosetning, likeledes de veiløse grendene på fastlandet, med Skjervøy som har hurtigruteanløp.

Historikk og kultur

I «Flerbrukshuset i Burfjord» har Nord-Troms museum kontor, utstillingslokale og hovedmagasin av gjenstander som museet er i besittelse av, men som ikke er i bruk ved utstillinger. Museet har faste åpningstider i sommersesongen. Det er bygget en kopi av en eldre vannsag i Navitelva ved fylkesvei 367 på vestsiden av Kvænangen.

Burfjord kirke, som ligger i kommunesenteret, er en trekirke med rektangelplan som ble oppført i 2009. Skorpa kirke, Kvænangen, kommunens eldste kirke, ligger på øya Skorpa. Den er en trekirke med langplan og er oppført i 1850.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Kvænangen hører til Troms politidistrikt, Vestre Finnmark tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Nord-Troms regionråd sammen med Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.

Kvænangen kommune tilsvarer soknet Kvænangen i Nord-Troms prosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Kvænangen til Senjen og Tromsø fogderi i Tromsø amt.

Delområder og grunnkretser i Kvænangen

For statistiske formål er Kvænangen kommune (per 2016) inndelt i to delområder med til sammen 20 grunnkretser:

  • Kvænangen-sør: Spildra, Valanhamn/Skorpa, Nordstraum/Kjøllefjord, Badderen, Navitdalen, Abbu/Cuoika, Nabar, Nikkevarri, Sørstraumen, Navit/Sørfjord, Kvænangsbotn, Kjækan
  • Kvænangen-nord: Kviteberg/Stajord, Burfjord, Alteidet, Jøkelfjord, Mittavarre, Tverrfjord/Langnes, Segelvik/Olderfjord, Reinfjord

Kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent 1990) har en blå blåklokkeplante mot en sølv bakgrunn; illustrerer naturgrunnlag og klima.

Navn

Navnet kommer av folkenavnet kven og norrønt angr, ‘fjord’.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Bjørklund, Ivar (1985): Fjordfolket i Kvænangen : fra samisk samfunn til norsk utkant 1550–1980.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg