Fra 1992 til 2006 var Serbia i forbundsrepublikk med Montenegro, kalt Serbia og Montenegro. Sommeren 2006 ble Serbia på nytt et selvstendig land, da Montenegro forlot unionen etter en folkeavstemning.

Det selvstendige Serbia omfatter også det autonome området Vojvodina. Inntil februar 2008 var også provinsen Kosovo-Metohija, en del av Serbia.

Helt siden statsforbundet Serbia og Montenegro ble inngått, var det oppløsningstendenser – spesielt etter den nye unionsavtalen fra 2003. Montenegro ville ikke være med på et felles valg til en felles nasjonalforsamling i 2005 og foreslo i stedet at statsforbundet skulle oppløses. Dette ble avvist av den serbiske statsministeren Vojislav Koštunica.

Men i 2006 kunngjorde den montenegrinske regjeringen at den ville avholde en folkeavstemning om selvstendighet. Etter en debatt omkring prosedyrer og stemmerettsregler, godtok den pro-serbiske opposisjonen i Montenegro – og ikke minst: EU – at de ville godta resultatet av folkeavstemningen dersom ja-flertallet ble over 55 %.

Ved folkeavstemningen 21. mai ble ja-flertallet 55,4 %. 3. juni ble Montenegro en selvstendig stat. Serbia erklærte seg som selvstendig republikk 5. juni og arvet føderasjonens plass i de internasjonale organisasjoner. Uken etter anerkjente Serbia den nye republikken Montenegro. Landet var kvalifisert for fotball-VM senere samme måned, der laget stilte under navnet Serbia og Montenegro.

En hovedårsak til at Montenegro brøt ut av statsforbundet, var forholdet til EU. EU suspenderte i mai 2006 forhandlingene med Serbia om EU-medlemskap. Hovedårsaken var Serbias manglende samarbeid med den internasjonale internasjonale straffedomstolen i Haag. Den tidligere serbiske presidenten Slobodan Milošević døde i Haag 2006, uten at rettssaken mot ham var avsluttet. Påstander om at han var blitt forgiftet eller begått selvmord ble raskt avvist; han døde en naturlig død, og spekulasjonene tok snart slutt.

Høsten 2005 vedtok FNs sikkerhetsråd å sette i gang internasjonale forhandlinger for å avgjøre Kosovos fremtid. Forhandlingene var ledet av FNs nye spesialutsending Martti Ahtisaari. I 2007 la Ahtisaari frem sin plan som i praksis innebar et selvstendig Kosovo; provinsen skulle få egen grunnlov og statssymboler, egne væpnede styrker og selvstendig plass i internasjonale organisasjoner.

Planen slo også fast Kosovos «multi-etniske karakter» og inneholdt garantier for den serbiske minoriteten. Serbia avviste planen umiddelbart og brakte saken inn for FN. Russland blokkerte vedtak som støttet Ahtisaaris plan, mens Serbias krav ble avvist av de øvrige faste medlemmene av FNs Sikkerhetsråd.

Under et ekstraordinært møte i Kosovos nasjonalforsamling 17. februar 2008 erklærte provinsen seg selvstendig. Russland brakte øyeblikkelig saken inn for FNs sikkerhetsråd. Serbia mente uavhengighetserklæringen var ulovlig. De fleste europeiske land og USA støttet Kosovos uavhengighet. 

På tross av landets internasjonale isolasjon ble Serbia høsten 2006 med i NATOs program Partnerskap for fred, sammen med Montenegro og Bosnia-Hercegovina. Norge hadde i 2006 ansvaret i NATO for forbindelsene med Serbia og var en pådriver for at Serbia ble med i programmet.

Serbia ble av Haag-domstolen i 2007 frifunnet for ansvaret for massakren i Srebrenica i 1995. Det var første gang siden FN-domstolens opprettelse at et land var anklaget for folkemord, men selv om domstolen slo fast at et folkemord hadde funnet sted, kunne det ikke knyttes direkte til serbiske statsorganer.

Ved valget i februar 2008 ble Boris Tadić fra det demokratiske partiet gjenvalgt som president foran Tomislav Nikolić fra det nasjonalistiske partiet. Dermed tok Serbia et skritt nærmere EU-medlemskap. I april undertegnet EUs utenriksministere en lenge utsatt avtale med Serbia om tettere samarbeid.

Den tidligere bosniskserbiske lederen Radovan Karadžić ble i juli 2008 arrestert av serbiske sikkerhetsstyrker i Beograd. Han hadde vært på flukt i 13 år. Karadžić ble sendt til krigsforbryterdomstolen i Haag som har tiltalt ham for forbrytelser mot menneskeheten, massedrap, voldtekt, mishandling, ran og etnisk rensing.

Europeiske utenriksministere roste Serbia for arrestasjonen og uttrykte at dette var viktig for Serbias vei til medlemskap i EU.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.