Vuk Stefanović Karadžić, serbisk filolog og folkelivsgransker, skaper av det moderne serbiske skriftspråket. Han gav ut en serbisk grammatikk og en serbisk-tysk-latinsk ordbok (1818, 2. utg. 1852), og en samling folkeviser (1815), som vakte stor oppmerksomhet i Europa (4 bd., 1823–33). Utgav også serbiske folkeeventyr og ordspråk, foruten en lang rekke etnografiske og historiske arbeider. I 1847 oversatte han Det nye testamente til serbisk.

Etter lang og innbitt kamp mot kirken og det konservative borgerskapet lyktes det ham å få erstattet det gamle serbiske skriftspråket, som var en blanding av kirkeslavisk, russisk og serbisk, med en ny skriftnormal som helt ut bygde på det levende folkemålet i de sentrale dialektene og språket i folkevisene. Han reformerte det serbisk-kyrilliske alfabetet (med ett tegn for hver lyd) og gjennomførte en fonetisk rettskrivning. Fra ca. 1850 ble dette nye skriftspråket godkjent både av serbere og kroater.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.