Johannes Ewald, dansk dikter, vokste opp i et sterkt pietistisk prestehjem i København.

Ved farens tidlige død kom Johannes Ewald på skole i Slesvig, og ble student 15 år gammel. En heftig forelskelse i den unge Arendse Hulegaard fikk ham til å søke berømmelse som soldat. Etter å ha deltatt i 7-årskrigen, dels på prøyssisk, dels på østerriksk side, vendte han syk og medtatt hjem 1760, og ble cand.theol. 1762. Arendse giftet seg med en annen, og dette bestemte ham til å «slentre livet igjennom», idet han «ble uenig med all timelig lykke». Også andre forhold, særlig hans eksentriske og romantiske natur, medvirket til at hans liv kom til å forme seg uregelmessig og lite borgerlig, formørket av sykdom, nød og ulykke.

Allerede hans første verk, den allegoriske fortelling Lykkens tempel (1764), vakte atskillig oppsikt, og fra nå av ofret han poesien all sin evne og flid. Hans store mønster var Tysklands berømte «barde» Klopstock, så vel i det bibelske drama Adam og Eva eller den ulykkelige prøve (1769) som i den gammelnordiske tragedie Rolf Krage (1770). I 1773 ble han anbrakt i pensjon i Rungsted, og fra de følgende år skriver seg det skjønne diktet Rungsteds lyksaligheder og kjærlighetstragedien Balders død. Hans ypperste prosaskrift, Levned og meninger (1775–78), omhandler den unge Ewalds forelskelse i Arendse og flukt til soldatlivet. Hans betydeligste drama er syngestykket Fiskerne, det første verk i dansk litteratur hvor allmuefolk opptrer som helter.

Ewald står i dansk litteratur på overgangen mellom opplysning og romantikk. Han gjør opprør på dikterens vegne mot det nyttepregede borgersamfunn, men kuer sitt opprør og underkaster seg religionens tukt. Hans poesi når en patos som er sjelden i dansk litteratur, prosaen er betagende og spenner over et veldig register. Samlede værker, 6 bd., utkom 1914–24.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.