Faktaboks

Christian Frederik Emil Horneman
Født
17. desember 1840, København
Død
8. juni 1906, København
Christian Frederik Emil Horneman
Av /Bergen Offentlige Bibliotek 𝒲.

Christian Frederik Emil Horneman, dansk komponist, dirigent og musikkpedagog, sønn av komponisten og musikkhandleren Emil Horneman (1809–1870). Han stiftet konsertforeningen Euterpe 1865 sammen med blant andre Edvard Grieg, Rikard Nordraak og Gottfred Matthison-Hansen.

I 1880 grunnla han «Horneman’s Konservatorium» (nedlagt 1920). Han skrev operaen Aladdin (1864–1888), en konsertouverture, kantater, to strykekvartetter samt sanger og noen klaverstykker.

Studier og de første musikalske forsøk

Horneman begynte allerede som meget ung å komponere mindre operalignende syngespill – ofte sammen med Asger Hamerik (1843–1923). Faren underviste ham i musikk, og 1858–1860 studerte han på konservatoriet i Leipzig. Hans lærere i klaver var Ignaz Moscheles, i musikkteori Moritz Hauptmann, i direksjon Julius Rietz (1812–1877) og i harmonilære og kontrapunkt Ernst Fr. Richter (1808–1879). I de to årene han studerte i Leipzig ble Horneman svært god venn med Edvard Grieg, et vennskap som varte livet ut.

Musikalsk virksomhet i København

Sammen med Edvard Grieg, Louis Hornbeck (1840–1906), Rikard Nordraak og Gottfred Matthison-Hansen stiftet Horneman i 1864 musikkselskapet «Euterpe», et navn man lånte fra et eldre musikkselskap i Leipzig. I København var tanken å kjempe mot etablerte grupper i dansk musikk, først og fremst mot den konservative «Musikforeningen» som ble styrt med hård hånd av Niels W. Gade og J. P. E. Hartmann. Horneman var «Euterpes» dirigent og den første konserten med et orkester som bestod av rundt 40 musikere samt kor, fant sted 18. Mars 1865. H. C. Andersen hadde skrevet prolog og i de etterfølgende to år ble det ble gitt en rekke konserter. Den siste konserten ble gitt 23. april 1867. Horneman fortsatte imidlertid sitt musikalske arbeide og virket som dirigent for ukentlige populære symfonikonserter, såkalte lørdags-soaréer, i Casino et års tid. Da måtte han oppgi prosjektet på grunn av svak økonomi.

I 1874 stiftet han sammen med Otto Malling «Koncertforeningen» og i 1880 «Hornemans Konservatorium». Konservatoriet, som hadde konservatoriet i Leipzig som modell, hadde god tilstrømning fra musikkinteressert ungdom i København i mange år. Det fungerte frem til 1920. I 1888 fikk Horneman professor-tittel, og 1906 ble han Ridder av Dannebrog.

Om noen av Hornemans komposisjoner

Etter hjemkomsten fra Leipzig begynte Horneman på sin opera «Aladdin», et verk han arbeidet på i mere enn 20 år. Ouverturen, som var ferdig i 1864, er Hornemans mest kjente verk.

Operaen fikk sin uroppførelse på Det kongelige Teater i 1888 i forbindelse med kong Christian IX’s 25-års regjerings-jubileum. Dirigent ved uroppførelsen var Johan Svendsen, men oppførelsen slo ikke an. Derimot gjorde operaen stor suksess da den ble tatt opp igjen i 1902. Et annet verk som settes høyt, er Hornemans «Ouverture héroïque», komponert i München i 1867.

Det verk som sammen med «Aladin»-ouverturen har holdt seg på repertoaret fram til vår tid, er «Gurre»-suiten, fire satser sammensatt av scenemusikk til Hoger Drachmanns drama «Gurre» fra 1901.

Horneman deltok som dirigent på den andre nordiske musikkfesten i Stockholm i 1897.

Estetikk

Første gang Horneman kom i kontakt med tysk musikk var på konservatoriet i Leipzig. Det han hadde med seg ved ankomsten til Leipzig, var den danske najonalromantikk, representert ved J. P. E. Hartmann og Niels W. Gade. Selv om Horneman kunne innta en kritisk holdning til mye av det han møtte i Leipzig, gav han ikke avkall på Leipzig-skolens krav til klar form og funksjonell harmonikk.

Men Hartmann og Gade ble for konservative for Horneman. Stilistisk finner man derfor gradvis tydelig påvirkning fra Carl Maria von Weber og Robert Schumann.

Horneman skrev to strykekvartetter. Kvartett nr. 1 i G-dur er skrevet under studietiden i Leipzig, og nr. 2 i D-dur året etter at han hadde kommet tilbake til Danmark. Begge kvartettene viser en tett og kompakt form, er velklingende, men vil glede mere enn å gå på dypet. Foruten Weber og Schumann hentet han også inspirasjon fra både Mendelssohn og Beethoven.

Verk i utvalg

Opera

  • Aladdin (A. Oehlensläger/B. Feddersen; 1888)

Scenemusikk

  • Esther (H. Drachmann) (1889)
  • Dommeren i Zalamea (P. Calderón de la Barcas) (1892)
  • Barberen i Sevilla (P. A. C. de Beaumarchais) (1893)
  • Hjarne Skjald (K. Gjellerup) (1893)
  • Gurre (H. Drachmann) (1901)
  • Kalanus (Fr. Paludan-Müller) (1904)

Vokalmusikk med forskjellig besetning

  • Valfarten for bariton og orkester (1876)
  • Lyrisk suite for solo, kor og orkester (1878)
  • 3 Uhland-sanger for bariton, mannskor og orkester (1889)
  • Kantate ved innvielsen av Tivolis konsertsal (1902)
  • Kantate ved 100-årsjubileet for J. P. E. Hartmanns fødsel (1905)
  • Kantate ved kong Christian IX’s død (1906)

Instrumental-verker

  • Ouverture Héroïque (1867)
  • Strykekvartett nr. 1 i g-moll (1859)
  • Strykekvartett nr. 2 i D-dur (1861)

Til dette kommer en rekke solosanger og duetter

Litteratur

  • Yvonne Wasserloos: Kulturgezeiten. Niels W. Gade und C. F. E. Horneman in Leipzig und Kopenhagen. (Diss., Münster 2002). Hildesheim, Zürich u. New York 2004.
  • Yvonne Wasserloos: Kopenhagen, ein Leipzig an der Ostsee? Das musikpädagogische Schaffen Niels W. Gades und C. F. E. Hornemans. In: Lorenz Luyken/Stefan Weiss (Hg.): Professionelle Musikausbildung und Internationalität. Hannover 2006 (= Monographien des Instituts für Musikpädagogische Forschung der Hochschule für Musik und Theater Hannover 16), S. 46-80.
  • Yvonne Wasserloos: Wider „alte Schnecken von anno Tobak“. Edvard Grieg, C.F.E. Horneman und die Euterpe, in: Die Tonkunst 1 (2007), S. 268-279.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg