Aftenbladet, tidligere norsk dagsavis, utkom i Oslo 1855–81 som en direkte fortsettelse av Krydseren. Aftenbladet var en satirisk-polemisk avis med sterk liberalistisk grunntone og en direkte motstander av Morgenbladets konservative linje. Avisen kan sies å ha vært talerør for de kretser som senere dannet partiet Venstre.

Ditmar Meidell, Krydserens grunnlegger, var Aftenbladets redaktør helt til avslutningen i 1881, bortsett fra et kortere tidsrom da J. F. Sandberg redigerte bladet. Aftenbladet hadde flere av tidens fremste personligheter som medarbeidere, bl.a. Ole Richter og Bjørnstjerne Bjørnson, sistnevnte var politisk redaktør i 1859. I oktober samme år offentliggjorde Aftenbladet Ja, vi elsker for første gang. En glad Gut gikk som føljetong. Senere medarbeidere var bl.a. Frederik Bætzmann og Jens Braage Halvorsen.

Aftenbladet ble i 1860 solgt til Fabritius' forlag , og hadde inntil da vært trykt hos Christian Schibsted.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.