Aftenbladet, tidligere norsk dagsavis, utkom i Oslo 1855–81 som en direkte fortsettelse av Krydseren. Aftenbladet var en satirisk-polemisk avis med sterk liberalistisk grunntone og en direkte motstander av Morgenbladets konservative linje. Avisen kan sies å ha vært talerør for de kretser som senere dannet partiet Venstre.

Ditmar Meidell, Krydserens grunnlegger, var Aftenbladets redaktør helt til avslutningen i 1881, bortsett fra et kortere tidsrom da J. F. Sandberg redigerte bladet. Aftenbladet hadde flere av tidens fremste personligheter som medarbeidere, bl.a. Ole Richter og Bjørnstjerne Bjørnson, sistnevnte var politisk redaktør i 1859. I oktober samme år offentliggjorde Aftenbladet Ja, vi elsker for første gang. En glad Gut gikk som føljetong. Senere medarbeidere var bl.a. Frederik Bætzmann og Jens Braage Halvorsen.

Aftenbladet ble i 1860 solgt til Fabritius' forlag , og hadde inntil da vært trykt hos Christian Schibsted.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.