Området som i dag utgjør delstaten New York, var i praksis delt mellom irokeserindianere og stammer av algonkingruppen da europeerne kom. Skillet gikk stort sett langs den nåværende Hudson River (irokeserne vest for elven). Selv om den italienske oppdagelsesreisende Giovanni da Verrazano muligens seilte opp i området omkring det nåværende New York City i 1524, var franskmannen Samuel de Champlain den første europeer som bevislig besøkte området da han i 1609 drog med en ekspedisjon sørover fra St. Lawrencedistriktet. Samme år reiste Henry Hudson på vegne av nederlandske interesser opp Hudson River til dagens Albany.

I 1623 etablerte nederlenderne Ny Nederland, som i 1664 ble tvunget av engelskmennene til å bli britisk koloni under navnet New York etter hertugen av Albany og York, senere kong Jakob 2. New York fortsatte som britisk koloni fram til revolusjonen i 1776 (med unntak for et nederlandsk mellomspill i årene 1673–1674).

Samspillet mellom irokeserne og britene hadde vært en viktig faktor i koloniens suksess med å holde franske interesser på avstand. Da irokeserne opprettholdt alliansen med Storbritannia også under revolusjonskrigen, fikk dette uheldige konsekvenser for mange indianerstammer. Britene ble slått avgjørende i slaget ved Saratoga i 1777. New York var en av de opprinnelig 13 delstatene i USA. Delstatens hovedstad var New York City til 1797, deretter Albany.

New York sender 2 senatorer og 27 representanter til Kongressen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.