Mossad

Isser Harel
Isser Harel, Mossad-direktør fra 1952 til 1963.
Isser Harel
Av /AP/NTB.
Meir Dagan
Meir Dagan satt som Mossad-direktør i perioden 2002-2011.
Meir Dagan
Av /Reuters/NTB.
Tamir Pardo
Tamir Pardo var Mossad-direktør mellom 2011 og 2016.
Tamir Pardo
Av /AP/NTB.
Yossi Cohen
Yosef "Yossi" Cohen ledet Mossad mellom 2016 og 2021.
Yossi Cohen
Av /Reuters/NTB.

Artikkelstart

Mossad er Israels utenriks etterretningstjeneste. Mossad driver både med tradisjonell etterretning samt offensive utenlandsoperasjoner. Etaten er direkte underlagt den israelske statsministerens kontor og har siden 2021 blitt ledet av David Barnea. Mossad frigir svært lite informasjon om seg selv, og mye av det som er offentlig kjent, er basert på anonyme kilder og kvalifiserte antagelser.

Faktaboks

Etymologi

Ha-Mossad le-modi’in ve-le-tafkidim miyukhadim (Institutt for etterretning og spesialoperasjoner)

Historie

Sprøyten som ble brukt til å bedøve Adolf Eichmann under operasjonen i 1960, ble vist frem på et muesum i Tel Aviv i 2012.

/AP/NTB.

Mossad ble offisielt opprettet av Israels første statsminister David Ben-Gurion i 1949, året etter Israels grunnleggelse. Etaten samlet dermed ressurser og personer fra flere tidligere organisasjoner, deriblant Mossad le-aliyah bet (etaten som organiserte ulovlig jødisk innvandring til Palestina), Shai (Sherut Yediot, den jødiske Haganah-militsens militære etterretningsavdeling) og the Jewish Agencys politiske avdeling, som på 1930- og 1940-tallet drev med politisk etterretning for Sionistbevegelsen.

I årene fram mot 1948 hadde flere av disse et tett samarbeid med britisk etterretning, og mye av Mossads tidlige organisering og metodikk var derfor hentet fra britisk etterretningspraksis. Spesielt under andre verdenskrig jobbet Mossads forløpere tett med britene og drev etterretningsvirksomhet mot aksemaktene Tyskland og Italia. Mossad le-aliyah bet var også aktiv i å smugle jøder ut av tyskokkuperte områder i Europa.

I organisasjonens første år var Mossad sentral i å samle etterretning om Israels arabiske naboland. Disse var regelmessig i krig, og Israel dro ofte nytte av å ha overlegen kunnskap om de arabiske landenes militære styrker og interne forhold. Blant Mossads hemmelige agenter var jøder som hadde innvandret fra de samme arabiske landene. På grunn av sine språkferdigheter og førstehånds kjennskap til arabisk politikk og kultur ble disse ofte sendt på hemmelige oppdrag i sine tidligere hjemland. Mest kjent blant disse er den syriske jøden Eli Cohen (1924–1965) som i 1960-årene dro tilbake til Syria på oppdrag for Mossad. Han gikk inn i det syriske militæret og opparbeidet seg en høytstående stilling, en posisjon han brukte til å utlevere konfidensiell informasjon til Mossad og det israelske militæret. I 1965 ble han avslørt og henrettet i Damaskus.

I etterkant av andre verdenskrig og Holocaust påtok Mossad seg oppdraget med å finne og straffe nazister som hadde gått under jorden og ikke blitt straffet under Nürnbergprosessene. I 1960 lykkes Mossads agenter i å spore opp Adolf Eichmann, en av hovedarkitektene bak Holocaust. Eichmann levde da et stille liv under falskt navn i Argentina. Agentene kidnappet ham og smuglet ham til Israel hvor han ble stilt for retten i 1961 og henrettet året etter.

Mossad har spilt en viktig rolle i Israels anskaffelse av våpen og teknologi. På 1960-tallet arbeidet etaten aktivt med å skaffe Israel materialer som uran og plutonium samt kompetanse til å utvikle en atombombe. I 1969 lyktes det dessuten Mossads agenter å smugle fem marineskip fra Cherbourg i Frankrike, skip som Frankrike hadde nektet å selge til Israel av politiske årsaker.

Utover 1960- og 1970-tallet ble Mossads hovedoppgave å bekjempe den palestinske motstandsbevegelsen utenfor Palestina/Israels grenser. Organisasjoner som Fatah og PLO kjempet aktivt mot Israels okkupasjon av det historiske Palestina, med baser og celler både i Midtøsten og Europa. Spesielt etter Seksdagerskrigen i 1967 drev PLO regelmessig geriljakrigføring mot Israel fra baser i Jordan og Libanon. Mossad infiltrerte disse organisasjonene, noe som ga Israel et strategisk fortrinn og hemmet palestinernes evne til å organisere seg av frykt for lekkasjer.

Et sentralt element i Mossads kampanje mot palestinerne har vært attentater mot det politiske og militære lederskapet. Sentrale palestinere som antas eller er bekreftet drept av Mossad er Khalil al-Wazir (grunnlegger av Fatah, drept i 1988), Salah Khalaf (etterretningssjef i PLO og nærstående til Yasir Arafat, drept i 1991) og tunisieren Mohammad al-Zawari (droneutvikler i Hamas, drept i 2016).

Attentater

Ahmed Bouchiki
Stedet der marokkaneren Ahmed Bouchiki ble drept utenfor sitt hjem på Lillehammer 1973.
Ahmed Bouchiki
NTB.

Attentater er en av Mossads mest kjente og kontroversielle metoder. Viktige mål har vært palestinske ledere, arabiske offiserer og i senere tid vitenskapsfolk tilknyttet Irans atomprogram. Israelske gravejournalister estimerer at Mossad står bak 2700 attentater siden etatens opprettelse. Selv om etaten sjelden kommenterer egne metoder har tidligere Mossad-direktør Meir Dagan forsvart attentatene og ment at de hemmer fiendtlige organisasjoner ved å spre frykt i rekkene og kan få gjenværende medlemmer til å trekke seg ut av frykt for eget liv. Metoden er svært kontroversiell i verdenssamfunnet, og Israel har flere ganger mottatt kraftige reaksjoner fra land hvor attentater har funnet sted. Ved å gjennomføre utenomrettslige drap på et tredjelands territorium krenker Israel landets suverenitet. Mossad er derfor svært tilbakeholdne med offentlig å påta seg ansvaret for gjennomførte attentater.

I Norge er Mossad mest kjent for attentatet mot den marokkanske servitøren Ahmed Bouchiki på Lillehammer i 1973, også kjent som Lillehammer-saken. De israelske agentene feilidentifiserte ham som Ali Hassan Salameh, en palestinsk motstandsleder som hadde deltatt i terroraksjonen mot de israelske OL-deltagerne i München året før. Agentene ble tatt av norsk politi og satt flere år i norsk fengsel før de ble utlevert til Israel.

Siden 1990-tallet har Mossad fokusert på den palestinske bevegelsen Hamas. Den mest kjente hendelsen som Mossad antas å være ansvarlig for, er drapet på Mahmoud al-Mabhouh i Dubai i 2010. Flere av de antatt israelske agentene ble filmet av overvåkningskameraene i hotellet hvor Mabhouh befant seg, og videoklippene ble senere lekket til pressen. Det avslørte attentatet ble en skandale som skadet Mossad og Israels internasjonale anseelse. Saken kompliserte også forholdet til flere av Israels allierte ettersom agentene brukte stjålne og forfalskede europeiske og australske pass for å komme seg inn i De forente arabiske emirater.

Mossad har i senere år fokusert på sentrale personer i Irans atomprogram. Blant de iranske kjernefysikerne som antas drept av Mossad finner man Masoud Ali Mohammadi (bilbombe i 2010), Darioush Reza’i Nejad (skutt i 2011) og Mohsen Fakhrizadeh (skutt i 2020). Drapet på Fakhrizadeh ble utført med en fjernstyrt førerløs bil og et automatvåpen som søkte seg inn mot målet ved hjelp av kunstig intelligens. Hendelsen ble i media omtalt som det mest høyteknologiske attentatet noen gang.

Forhold til andre land og etterretningstjenester

Hebraisk bibel
Et av de eldste komplette eksemplarene av den hebraiske bibelen blir vist frem i 2014. Manuskriptet ble smuglet ut av Syria på 1990-tallet av Mossad.
Hebraisk bibel
Av /AP/NTB.

Mossad samarbeider tett med flere vestlige etterretningsorganisasjoner, spesielt det amerikanske CIA. I etterkant av 11. september 2001 og USAs krig mot terror, har Mossad posisjonert seg som en viktig kilde til etterretning om islamistiske bevegelser som etaten selger videre til andre land. Israel har dratt stor nytte av sin sentrale plassering i Midtøsten, og ifølge lekkasjer i internasjonal presse har Mossad vært sterkt involvert i overvåkingen av Den islamske staten. Informasjon fra Mossad antas å ha bidratt til å avverge flere terroraksjoner i europeiske land. For USA er Mossad dessuten en viktig kilde til informasjon om Irans atomvåpenprogram.

Mossad spiller en sentral rolle i mange av Israels uoffisielle forbindelser. Bare en håndfull arabiske land har offisielle diplomatiske forhold med Israel, men det antas at landet gjennom Mossad har diskré forbindelser til de fleste land. Dette gjelder spesielt Saudi-Arabia som på mange punkter har sammenfallende sikkerhetsinteresser med Israel, men likevel ikke er villig til å etablere offisielle forbindelser. Mossad spilte dessuten en viktig rolle i forarbeidet til fredsavtalene med Bahrain og De forente arabiske emirater som ble signert i 2021.

«Skyggekrigen» mot Iran

Spesielt etter 2010 har Israel og Mossads viktigste sak vært kampen mot Irans atomprogram, som Israel anser som en eksistensiell trussel. Flere analytikere påpeker at det utkjempes en etterretningskrig mellom de to landene, hvor Mossad er hovedaktør fra Israels side. Denne «skyggekrigen» har tidvis kommet til overflaten i form av cyberangrep, sabotasje av iranske atomanlegg og luftangrep mot Iran-allierte militser i Syria og Irak. Israel påtar seg sjelden ansvaret for disse angrepene, og usikkerheten knyttet til dette antas å være en strategi for å styrke Iran-kampanjens avskrekkende effekt. Et viktig unntak var Mossads aksjon mot Irans atomarkiv i 2018. Etter at agenter hadde smuglet hele arkivet ut av Iran, viste Israels daværende statsminister Benjamin Netanyahu dokumentene fram for verdenssamfunnet i håp om å skaffe støtte til Israels kamp mot Iran.

Mossad antas å ligge langt framme på teknologi. Etaten investerer aktivt i Israels mange teknologibedrifter, og flere av disse drives av Mossads tidligere ansatte. Spesielt viktig er bruken av kunstig intelligens i etterretningsøyemed og overvåking av sosiale medier og mobiltelefoner. Mye av overvåkingsteknologien som selges av private israelske teknologibedrifter antas å ha sitt opphav hos Mossad og Shin Bet.

Litteratur:

  • Bergman, Ronen (2018). Rise and Kill First : The Secret History of Israel's Targeted Assassinations. John Murray
  • Jones, Clive og Petersen, Tore T. (2013). Israel's Clandestine Diplomacies. Oxford University Press
  • Jones, Clive og Guzansky, Yoel (2019). Fraternal Enemies : Israel and the Gulf Monarchies. Hurst & Company

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg