Benjamin Netanyahu, israelsk offiser, diplomat og politiker. Netanyahu er statsminister i Israel og leder for partiet Likud.

Netanyahu var statsminister i perioden 1996-99. Han ble igjen statsminister i mars 2009, og ble gjenvalgt ved parlamentsvalgene i 2013 og 2015. Han var utenriksminister 2002-2003 og finansminister 2003-2005. Netanyahu var den første statsminister født i Israel da han tok over posten i 1996. 

Netanyahu er delvis oppvokst i USA, til han returnerte til Israel for å avtjene sin førstegangstjeneste i 1967. Han gikk inn i det israelske forsvaret (Israel Defence Forces, IDF) under Seksdagerskrigen i 1967, og deltok også i Oktoberkrigen i 1973. Som soldat i spesialstyrken Sayeret Matkal deltok han i flere operasjoner, og nådde kapteins grad før han forlot forsvaret.

Netanyahu vendte tilbake til USA for å studere arkitektur ved Massachusetts Institute of Technology i Boston 1972. Han studerte senere statsvitenskap ved Harvard, og arbeidet for Boston Consulting Group, 1976-78.

I 1978 vendte han tilbake til Israel, og opprettet Jonathan Institute for the Study of Terrorism, oppkalt etter hans bror Jonathan (Yoni) Netanyahu som ledet Sayeret Matkal under Entebbe-aksjonen i Uganda i 1976. Netanyahu oppholdt seg på ny i USA 1984-88, da som Israels FN-ambassadør.

Netanyahu sluttet seg til høyrealliansen Likud i 1988, og var dens leder 1993–96, og igjen fra 2005. Han ble valgt til nasjonalforsamlingen Knesset i 1988, og var viseutenriksminister 1988–91 og viseminister ved statsministerens kontor 1991-92. I perioden 1993-96 var han opposisjonsleder.

Netanyahu vant det første direkte statsministervalget i 1996, og var statsminister til 1999, da han tapte valget for Ehud Barak. Etter et mellomspill som konsulent var han 2002–03 utenriksminister, deretter finansminister 2003–05, da han trakk seg fra regjeringen i protest mot den israelske tilbaketrekkingen fra Gaza.

Han ble gjenvalgt som leder av Likud i 2005, og ledet partiet under valget i 2009, der det fikk ett mandat mindre enn Kadima. Det lyktes likevel Netanyahu å samle bredest oppslutning om en koalisjonsregjering, og han dannet regjering som statsminister fra april 2009. Samtidig hadde han flere mindre ministerposter.

Ved Knesset-valget i januar 2013 ledet Netanyahu en allianse mellom Likud og Yisrael Beiteinu, som oppnådde omlag en tredel av setene i det nye Knesset, hvorpå han ble bedt av president Shimon Peres om å danne regjering. Etter flere ukers forhandlinger ble en avtale om en koalisjonsregjering inngått 18. mars. Samtidig tok Netanyahu utenriksministerposten, i påvente av at Avigdor Lieberman skulle kunne overta den.

Netanyahu er den første statsministeren i israelsk historie som har maktet å bli gjenvalgt fire ganger på rad. Han ble gjenvalgt fjerde gang 17. mars 2015. Valget ble utskrevet ettersom han den 2. desember 2014 avskjediget to av sine ministre, hhv. finansminister Yair Lapid og justisminister Tzipi Livni. Dette fikk den sittende koalisjonsregjeringen til å rakne.

En av Netanyahus største styrker er å makte å etablere brede koalisjonsregjeringer, noe som er avgjørende, gitt Israels mengde av politiske partier.

Netanyahu er den første statsministeren som er født og oppvokst i Israel, siden Israels opprettelse.

Netanyahu regnes som en av de mest omstridte regjeringssjefer, særlig på grunn av en mer avvisende holdning til pågående fredsprosesser, både overfor den palestinske ledelsen og Syria, enn forgjengere som Yitzhak Rabin og Shimon Peres

I sin første statsministerperiode sto Netanyahu for en hard linje i forhandlingene med palestinerne, og det forhold at fredsprosessen gikk i stå, tilskrives dels hans politikk. Også da han tok over igjen som statsminister i 2009 anla han en lite kompromissvillig politikk, selv om han inviterte til nye forhandlinger. Han avviste den amerikanske politikken under president Barack Obama til støtte for etablering av en egen palestinsk stat, og avviste internasjonal kritikk mot fortsatt jødisk bosetting på Vestbredden.

Netanyahu ble også kritisert for Israels blokade av Gazastripen. I november 2012 iverksatte han Operasjon Pillar of Cloud, den militære aksjonen mot Gaza.

Valgnatten 2013 bekjentgjorde Netanyahu at han ville legge vekt på Israels sikkerhet, og å opprettholde landets militære styrke. Den nye regjeringen inkluderte ikke religiøse partier som tidligere, derimot flere statsråder som støtter den israelske bosettingspolitikken i de palestinske selvstyreområdene.

Få dager før valget i 2015 erklærte han at han ikke ville gå inn for en palestinsk stat, skulle han bli gjenvalgt. Dette har han måttet høste sterk kritikk for internasjonalt. Hva den endelige regjeringsplattformen vil bli, er foreløpig ukjent. 

Netanyahu er en tilhenger av det frie marked, og har i løpet av sin tid ved makten gjennomført betydelige reformer i israelsk økonomi. Som finansminister har han innført en rekke privatiseringstiltak, og han har bidratt til å redusere offentlig sektor. Han har også gjort det lettere for israelske banker å investere internasjonalt. Han har også forsøkt å strømlinjeforme skattesystemet og samtidig forhindre at økonomisk makt faller på få hender, ved å innføre lover mot monopolisering.

Han blir samtidig kritisert for å ha bidratt til å øke forskjellen mellom fattig og rik, og hans styreform blir gjerne omtalt som en «Margaret Thatcher-inspirert populistisk kapitalisme». 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.