Faktaboks

Shin Bet

Shabak (hebraisk שב״כ)

Etymologi

Sherut ha-Bitahon ha-Klali, 'den generelle sikkerhetstjenesten', forkortet med de hebraiske bokstavene shin (ש) og bet (ב)

Isser Harel var Shin Bets første direktør da tjenesten ble opprettet i 1949.
/AP/NTB.

Shin Bet er Israels innenriks sikkerhetstjeneste og en sentral del av landets sikkerhetsapparat. Tjenesten er direkte underlagt statsministerens kontor og ledes av den tidligere agenten Ronen Bar.

Tjenestens interne organisering er ikke offentlig kjent, men den antas å ha følgende avdelinger:

  • Avdeling for arabiske saker dekker Vestbredden, Gaza og de arabiske områdene i Israel.
  • Avdelingen for forebygging i den jødiske sektoren motarbeider voldelige grupperinger på Israels ekstreme høyreside og har et spesielt blikk på bosetterbevegelsen.
  • Avdeling for kontraetterretning forebygger utenlandsk spionasje i Israel.
  • Beskyttelsesavdelingen har ansvar for å beskytte fremtredende politikere og embetsfolk samt sensitive sivile bygg som flyplasser og forskningsinstitutter.

Historie

Shin Bet ble opprettet i 1949 med Isser Harel som første direktør. Tjenesten vokste ut av Shai (hebraisk forkortelse for sherut yediot, som betyr etterretningstjeneste), som var etterretningsavdelingen til Haganah, den jødiske militsen i Palestina under Det britiske mandatet. Under andre verdenskrig jobbet Shai tett med britisk etterretning, og mange av Shin Bets tidlige metoder var derfor av britisk avstamming. Shin Bet var først underlagt det israelske forsvaret og fikk ansvar for intern sikkerhet og kontraetterretning. Kort tid etter ble tjenesten direkte underlagt statsministerens kontor, og den var lenge et sentralt politisk verktøy for Israels lengstsittende statsminister David Ben-Gurion.

I løpet av sine første tiår var organisasjonen sentral i å hindre spionasje fra andre stater. Både den kalde krigen, hvor Israel tok side med Vestmaktene, og landets mange kriger med de arabiske nabolandene medførte høyt etterretningstrykk.

Fram til 1966 var Shin Bet også sentral i å kontrollere Israels palestinske statsborgere som ikke hadde blitt fordrevet under Palestinakrigen i 1948. Palestinske byer og landsbyer i Israel ble tungt overvåket for å hindre framveksten av politisk motstand, med et spesielt fokus på arabiske skolelærere for å sikre deres lojalitet til den jødiske staten.

Etter seksdagerskrigen i 1967, da Israel tok kontroll over Vestbredden, Gaza og Golanhøydene, falt også disse områdene under Shin Bets ansvar. Tjenesten har derfor vært sentral i å overvåke og bekjempe fredelig og væpnet palestinsk motstand mot okkupasjonen. Både under den første og andre palestinske intifada var Shin Bet svært aktiv og avverget flere terrorangrep mot israelske sivile.

Fram til 1980-tallet var Shin Bet tilnærmet uregulert av loven og overvåket både palestinere og israelske statsborgere i henhold til sittende regjeringers ønsker. I disse årene ble det vedtatt nye lover som skulle beskytte borgernes privatliv og hindre vilkårlig telefonavlytting. Først i 2002 vedtok Knesset en egen «Shin Bet-lov» som satte begrensninger for tjenestens aktivitetsområder og handlefrihet overfor israelske statsborgere. Tjenesten beholdt likevel stor handlefrihet, og ingen av disse lovene gjaldt for palestinerne på Vestbredden og Gaza, som fortsatte å leve under israelsk militærstyre.

På 1980- og 1990-tallet kastet flere statlige kommisjoner lys over Shin Bets omfattende bruk av tortur mot terrormistenkte og den palestinske motstandsbevegelsen. Menneskerettighetsorganisasjonene Amnesty og B'Tselem har vært aktive i å dokumentere dette. I 1999 erklærte Israels høyesterett et forbud mot bruk av tortur, med unntak av helt spesielle tilfeller hvor landets sikkerhet står på spill. Shin Bet-loven fra 2002 sier ingenting om tortur. I 2012 kom filmen The Gatekeepers, hvor flere av Shin Bets tidligere direktører snakket svært åpent om tjenestens metoder og rolle i den israelsk-palestinske konflikten. Filmen skapte betydelig debatt i Israel.

Et bunnpunkt i tjenestens historie kom i 1995 da den mislyktes i å avverge attentatet mot statsminister Yitzhak Rabin. Shin Bets agenter skal ha vært kjent med høyreekstremisten Yigal Amirs planer, men vurderte ham ikke som farlig nok til å gripe inn. Daværende direktør Carmi Gillon trakk seg umiddelbart, og en omfattende oppvask fulgte i etterkant.

Virkeområder i dag

Shin Bet har de siste årene tatt en aktiv rolle i cyberspace. Sosiale medier i Israel og de palestinske områdene overvåkes kontinuerlig for å registrere politiske og sikkerhetsmessige endringer. Dette ble klart i 2016, da palestinske tenåringer uten tilknytning til etablerte voldelige grupper gjennomførte flere angrep mot israelske soldater og sivile, særlig i Jerusalem. Siden disse angrepene ble gjennomført av enkeltindivider var de vanskelige å spore og forhindre med vanlige etterretningsmetoder. Shin Bets løsning ble omfattende overvåking av sosiale medier som skulle registrere endringer i unges nettbruk, som økt aktivitet, politiske uttalelser eller deltagelse i nye grupper. Tjenesten skal ha utviklet omfattende algoritmer og systemer for å samkjøre denne informasjonen med mer tradisjonell overvåkning, med mål om å forutse og avverge framtidige angrep.

Shin Bet er synlig til stede på sosiale medier, både på arabisk og hebraisk, for å avskrekke personer som planlegger terrorangrep og for å rekruttere informanter.

Under koronapandemien ble Shin Bet autorisert av daværende statsminister Benyamin Netanyahu til å utføre kontaktsporing av Covid-tilfeller gjennom mobilovervåking. Det ble da offentlig kjent at Shin Bet besitter en database med historiske bevegelses- og metadata for alle mobiltelefoner i Israel og de palestinske områdene. Telefonnummeret til koronapositive personer ble søkt opp i databasen, og personer identifisert som nærkontakter fikk automatisk varsel om å gå i isolasjon. Metoden var kontroversiell og møtte mye motstand fra dem som fryktet uforholdsmessige inngrep i privatlivets fred, men også fra daværende Shin Bet-direktør Nadav Argaman, som fryktet at sporingen kunne eksponere tjenestens metoder og kapasitet for offentligheten.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg