Nürnbergprosessen, rettssak ført 1945–46 for en alliert militærdomstol i Nürnberg mot fremtredende politiske og militære ledere i det nazistiske Tyskland. Domstolen var opprettet etter en avtale i London 8. august 1945 mellom USA, Frankrike, Storbritannia og Sovjetunionen for saker mot tyske krigsforbrytere. Under domstolen hørte forbrytelser mot freden, krigsforbrytelser (krenkelse av krigens lover og sedvaner) og forbrytelser mot menneskeheten. Avtalen ble tiltrådt av en rekke land, blant annet Norge.

Domstolen hadde fire medlemmer, én fra hver av de fire stormakter. En stor del av bevismaterialet var dokumenter beslaglagt av de allierte i det tyske hovedkvarter og regjeringskontorer. Tiltale ble reist mot 24 personer; 21 satt på tiltalebenken, blant dem Hermann Göring, Rudolf Hess, utenriksminister Joachim von Ribbentrop, og fire militære ledere: Wilhelm Keitel og Alfred Jodl fra overkommandoen, samt marinesjefene Erich Raeder og Karl Dönitz (som også var statsoverhode til slutt).

Rettsforhandlingene ble åpnet i Nürnberg 20. november 1945 under ledelse av den britiske dommer Geoffrey Lawrence. For de tiltalte var det oppnevnt tyske advokater som forsvarere. Dom ble avsagt 30. september/1. oktober 1946. Tolv ble dømt til døden ved hengning, blant dem Göring, Ribbentrop, Keitel, Jodl og Bormann (in contumaciam). Sju fikk fengselsstraffer, blant dem Hess, Raeder og Dönitz. Tre ble frifunnet. Den sovjetiske dommer dissenterte i flere tilfeller og voterte for strengere straffer. Den nazistiske partiledelsen og SS med SD og Gestapo, ble av retten ansett som forbryterske organisasjoner, derimot ikke SA, generalstaben og overkommandoen, og av formelle grunner heller ikke riksregjeringen. Dødsstraffene ble fullbyrdet 16. oktober 1946. Göring begikk selvmord få timer før han skulle henges.

Nürnbergprosessen fikk stor folkerettslig betydning idet dommene fastla rettsprinsipper for avstraffelse av krigsforbrytere og bidro til utvidelse av menneskerettighetsvernet. Som historisk kildemateriale er sakens dokumenter av stor verdi til belysning av nazipartiets og tyskernes atferd før og under andre verdenskrig.

Den amerikanske militærdomstol hadde sitt sete i Nürnberg og pådømte 1946–49 tolv saker, der tiltale var reist etter de samme anklagepunkter som i hovedprosessen, blant annet mot medlemmer av den tyske utenriksledelsen og mot leger som hadde foretatt umenneskelige eksperimenter med fanger.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.