kirke

Tverrskipene på kirken i modellen gjør dette til en korskirke. Når hovedskipet er lenger enn tverrskipene, får kirken form som et latinsk kors.

Av /Store norske leksikon ※.
Salisbury

Den gotiske katedralen Salisbury har korsform.

Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Eidsvoll kirke
Eidsvoll kirke er et eksempel på en tidlig, murt korskirke i Norge.
Eidsvoll kirke

Korskirke er en kirke som har tverrskip eller tverrarmer føyd til skip og kor . Tverrarmene inngår i kirkerommet og gir kirken en korsformet grunnplan.

Faktaboks

Også kjent som

krosskyrkje

Planen kan både ha form som et latinsk kors der tverrarmene er relativt korte i forhold til skipet, eller som et gresk kors der armene er like lange. Kirkenes orientering med høyalteret mot øst gjør det naturlig å plassere koret i den østre korsarmen. I enkelte tilfeller er det føyd tverrarmer både til skip og kor. I tillegg til ulike praktiske funksjoner (blant annet plassering av sidealtre i tverrarmene) har planformen også hatt stor symbolsk betydning for kirkebyggene.

Tilsynelatende er barnas korsformede paradis et seiglivet minne fra eldre tiders korskirkeplaner.

Historikk

Korskirker og andre korsformede kristne kultbygg er kjent alt fra tidlig-kristen tid. Et eksempel fra Vest-Romerriket er mausoleet for Galla Placidia i Ravenna (ca. 450). I bysantinsk byggekunst var korskirkeplanen vanlig og er kjent blant annet fra Hagia Sofia i Istanbul (530-årene). Fra Bysants spredte korskirkeplanen seg til ortodokse områder, der den spiller en sentral rolle i tradisjonell russisk kirkearkitektur. Også fra romansk arkitektur er korskirkeplanen velkjent, for eksempel pilegrimskirken i Santiago de Compostela i Spania (ca. 1075). Eksempler på gotiske korskirker er katedralene i Amiens i Frankrike og i Salisbury i England (påbegynt i 1220).

I renessansen ble det gjort flere eksperimenter på sentralkirker der planen utgjør et gresk kors. Den vanligste løsningen var likevel et latinsk kors som også ivaretok kirkens behov for prosesjoner, et eksempel er jesuittkirken Il Gesù i Roma (1568–1584). Et eksempel fra barokken er Saint Paul's Cathedral i London (1675–1711), mens pilegrimskirken Vierzehnheiligen i Tyskland (1742–1753) er en korskirke fra rokokkoperioden. Til nyklassisismen hører Panthéon i Paris (1755–1790). I moderne tid har internasjonal kirkearkitektur vært preget av eksperimentering med ulike planløsninger, men uten at man helt har gitt slipp på korsplanen.

I Norge synes de første stolpekirkene på 1000-tallet gjennomgående å ha blitt bygd som langkirker med rektangulært skip og et noe smalere korparti. Også de fleste kjente stavkirker ble bygd som langkirker, selv om enkelte alt fra starten synes å ha vært korskirker og andre ble utvidet til korskirker i løpet av middelalderen. Eksempler er Nore stavkirke i tidligere Buskerud fylke og Ringebu stavkirke i tidligere Oppland fylke. På Møre har det dessuten vært en egen gruppe stavkirker der de fleste synes å ha vært bygd som korskirker. Også de fleste norske murkirker fra middelalderen ble bygd som langkirker. Det er likevel eksempler på murte korskirker. Den fremste er Nidarosdomen i Trondheim (1100–1300-tallet). Et annet eksempel er Eidsvoll kirke i tidligere Akershus.

Etter reformasjonen ble tverrarmene i middelalderkirkene tatt i bruk til sitteplasser. Også relativt mange av de nye norske kirkene på 1600- og 1700-tallet ble bygd som laftede korskirker. Korsplanen var vel egnet i forhold til lafteteknikken. Bare på Vestlandet holdt man fast på langkirkeplanen. Problemet med korsformen i etterreformatoriske kirkebygg var den manglende synskontakten mellom benkene i tverrarmene og alteret i koret. På 1800-tallet ble langkirkeformen igjen den dominerende planformenen for kirkene i Norge. I nyere tid har kirkene blitt bygd med ulike planformer. Også i norsk arkitektur er det imidlertid atskillige eksempler på korskirker fra 1800- og 1900-tallet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg