Malawis utenrikspolitikk

Bingu wa Mutharika (president 2004–2012) besøkte USA i 2009. På bildet møter han daværende president Barack Obama og førstedame Michelle Obama i Det hvite hus.
Av /Official White House Photo.

Artikkelstart

Malawi har til tider hatt et anstrengt forhold til nabolandene Mosambik og Tanzania. De fremste bilaterale samarbeidspartnerne er foruten de nordiske landene Storbritannia, Kina, Japan, USA, Tyskland, Irland, Sør-Afrika, Egypt, India og Zimbabwe.

Malawi er medlem av FN og de fleste av FNs særorganisasjoner, dessuten av blant annet av Verdens handelsorganisasjon, Samveldet av nasjoner, Det sør-afrikanske fellesskapet (SADC) og Den afrikanske Union (AU).

Forholdet til naboland

Malawi har tette forbindelser til Sør-Afrika og Zimbabwe, og til nabolandene Mosambik, Tanzania og Zambia.

Under president Hastings Banda (1966–1994) førte Malawi en ofte kontroversiell utenrikspolitikk, som inkluderte kontakt med blant andre Sør-Afrika, Israel og Taiwan, samt den tidligere kolonimakten Portugal. Etter selvstendigheten i 1964 var forholdet til nabolandene Tanzania og Zambia anstrengt på grunn av territorielle krav fra Malawi; fulle diplomatiske forbindelser ble først opprettet i henholdsvis 1985 og 1971. Ikke desto mindre ble Malawi i 1980 medlem i den regionale samarbeidsorganisasjonen SADCC. Malawi støttet verken frigjøringsbevegelsen i Mosambik eller i Zimbabwe. Under borgerkrigen i Mosambik lot Malawi opprørsbevegelsen RNM operere fra baser i landet, og det ble rapportert om malawiske offiserer som kjempet sammen med RNM på mosambikisk territorium. Med støtten til RNM ønsket Banda å styrke forbindelsene til Sør-Afrika for dermed å realisere drømmen om å innlemme deler av det nordlige Mosambik i Malawi.

Etter at Mosambik og Zimbabwe i 1986 truet med å stenge grensene til Malawi, ble 12 000 RNM-soldater utvist fra landet. Deretter hadde Malawi frem til 1993 en mindre troppestyrke stasjonert i Mosambik, for å beskytte jernbanelinjen til den mosambikiske havnebyen Nacala ved Det indiske hav. Malawi åpnet grensene for mosambikiske flyktninger som på det meste oversteg én million. Hjemvendingen av flyktningene fant sted i hovedsak mellom 1994 og 1995. Flyktningleiren Dzaleka, et par timers kjøretur fra hovedstaden Lilongwe, har i flere år vært samlingssted for flyktninger fra land i det sentrale Afrika. Når Malawi rammes av tørke og/eller flom gir dette alvorlige utslag for malawiere flest og for flyktningene i leiren.

I 1999 sendte Malawi 2000 offiserer til FNs militære observatørkorps i Kongo. President Bingu wa Mutharika avløste i 2010 Libyas daværende leder Muammar al-Gaddafi som formann for Den afrikanske union.

Malawi er medlem av den regionale samarbeidsorganisasjonen Southern African Development Community (SADC) og Malawis president Lazarus Chakwera overtok i 2021 formannskapet.

Malawi har hatt en noe anstrengt relasjon til nabolandene Mosambik og Tanzania. I forhold til førstnevnte har striden særlig dreid seg om uenighet på energifeltet, hvor begge land ville ha tjent på samarbeid. Det har videre skapt sterke reaksjoner i Malawi at regjeringen i Mosambik nekter å godkjenne gjennomgangstrafikk på den del av Shire-Zambezi-elven som renner gjennom Mosambik. Blant annet derfor har Malawi ikke kunnet utvikle og ta i bruk sin første og eneste innlandshavn i Nsanje mot grensen til Mosambik, et prosjekt som formelt ble lansert i 2010.

I forholdet til Tanzania gjelder uenigheten forvaltningen av Malawi-sjøen, Afrikas tredje største innsjø. Malawi gjør krav på innsjøens nordre del helt inntil Tanzanias strandlinje, mens Tanzania hevder delelinjen bør gå midt i innsjøen. Uenigheten har ulmet lenge og er fremdeles betent. Konflikten har trolig sammenheng med at seismiske undersøkelser tyder på at det finnes olje og gass under sjøen. Malawi ønsker at striden blir forelagt Den internasjonale juristkommisjonen i Geneve.

Forholdet til USA, europeiske og asiatiske land

Malawi har opprettholdt nære forbindelser med Vesten også etter Kamuzu Banda-regimets fall i 1994, herunder EU og USA. I 2008 avviklet Malawi de diplomatiske forbindelsene til Taiwan til fordel for Kina, som umiddelbart innledet en sterk satsing i Malawi, blant annet ved å ferdigstille flere av utviklingsprosjektene som Taiwan hadde påbegynt eller planlagt. Dette omfattet landets nye parlamentsbygning, et femstjerners hotell i hovedstaden Lilongwe og et viktig veiprosjekt nord i landet. Kina er fremdeles en viktig samarbeidspartner, særlig innen infrastruktur.

Malawi har også nære forbindelser med USA – politisk og militært. Foruten leveranser av militært utstyr til Malawi har USA over flere år bidratt til at Malawi har kunnet spille en aktiv rolle i en rekke fredsoperasjoner i Afrika. I slutten av februar 2016 ble samarbeidet på dette felt formalisert gjennom en egen militær avtale mellom de to land. Foruten fortsatte leveranser av militært utstyr vil avtalen vektlegge amerikansk opplæring av malawisk forsvarspersonell, til nasjonal bruk og som ledd i styrkingen av regionale fredsoperasjoner.

Malawis fremste bilaterale samarbeidspartnere er foruten de nordiske landene Storbritannia, Kina, Japan, USA, Tyskland, Irland, Sør-Afrika, Egypt, India og Zimbabwe. I tillegg er Verdensbanken en sentral multilateral bistandsaktør i landet, samt Det internasjonale pengefondet (IMF). Disse to multilaterale institusjonene spiller en viktig rolle gjennom økonomiske analyser de jevnlig forestår. Verdensbankens og IMFs vurderinger har betydelige konsekvenser for landet, og har medvirket til at givere periodevis har holdt tilbake bistandsmidler. Blant annet stilte flere bistandsgivere den generelle budsjettstøtten i bero og øremerket i stedet støtten til spesifikke sektorer eller tiltak.

De siste par årene av Bingu wa Mutharikas regjeringstid (2004–2012) uttrykte myndighetene i Malawi sterk irritasjon over at fremtredende bistandsgivere, heriblant Norge, støttet frivillige organisasjoner og andre deler av sivilsamfunn i landet. Forholdet tilspisset seg gjennom støtten gitt til organisasjoner for homofile og lesbiske rettigheter – et særlig sensitivt spørsmål i Malawi. Det har vært lignende gnisninger med Storbritannia, USA og Tyskland, men forholdene er etter hvert blitt normalisert.

Norge og andre bistandsgivere har vært kritiske til lovgivningen om straffeforfølgelse av homofile og lesbiske. Et mannlig par som i 2010 offentliggjorde sin forlovelse ble idømt lovens maksimumsstraff, 14 års fengsel. De ble imidlertid benådet av landets president da FNs generalsekretær tok opp saken under sitt besøk i Malawi samme år.

Malawiske myndigheter har aktivt arbeidet for at det nyetablerte forholdet til Kina skal kompensere for stillstanden i enkelte vestlige lands bistand til og handelssamkvem med landet. Bingu wa Mutharika var som president flere ganger på offisielle besøk i Beijing. Foruten støtten til store utviklingsprosjekter har et betydelig antall kinesiske investorer og forretningsfolk kommet til Malawi. I økende grad har kinesernes virksomhet utfordret, og i mange tilfeller utkonkurrert, malawisk småhandel og annen lokal forretningsvirksomhet. Malawiske myndigheter har også avslørt kinesere som har tatt lett på malawisk lovverk, for eksempel ved ikke å betale merverdiavgift. Sammen med innslag av sosial dumping ved ansettelse av malawiere har dette skapt gnisninger.

Under Joyce Bandas regjeringstid (2012–2014) prioriterte hun økt regional integrasjon og global frihandel, handel fremfor bistand, allmenne rettigheter til helse med særlig vekt på velferd for mor/barn, bygging av helseklinikker og utdanning av helsearbeidere, kamp mot tuberkulose, malaria og hiv/aids, skjerpet bevissthet omkring klimaendringer, fred og sikkerhet, samt reformer innen FN.

Forholdet til Norge

Malawi er representert i Norge ved sin ambassade i London, mens Norge er representert i Malawi ved sin ambassade i Lilongwe.

Malawi ble i 1996 hovedsamarbeidsland for norsk bistand. Samarbeidet ble videreført og utvidet fra 2001, og Norge er det eneste nordiske landet som er representert på ambassadørnivå i Lilongwe. Utbredt korrupsjon og andre forhold førte til at Danmark avviklet sitt virke som sentral bistandsgiver. Norge administrerte fram til 2010 en del av Sveriges bilaterale bistand til Malawi. Det norsk-malawiske utviklingssamarbeidet har særlig vært konsentrert om utbygging av helsetjenester samt forvaltning av natur- og miljøressurser. Norge yter støtte innen helsesektoren til mange land, men Malawi er det eneste landet hvor helse er en av hovedsektorene for norsk bistand. Sentralt står også styresett og demokrati, menneskerettigheter og mer spesifikt kvinners rettigheter og likestilling. Sistnevnte gjelder blant annet bekjempelse av vold mot kvinner og diskriminering av minoriteter, heriblant homofile. Landet har vært en av de største afrikanske mottakere av norsk bistand – etter Tanzania, Mosambik, Uganda, Zambia og Sudan.

Norge var sentral i gruppen giverland – Storbritannia, Tyskland, Norge, EU, Den afrikanske utviklingsbanken og Verdensbanken – som ga budsjettstøtte til Malawi. Norge valgte imidlertid å fryse budsjettstøtten til Malawi i 2011, som en reaksjon på manglende reformer i landets økonomiske politikk og en negativ utvikling hva gjelder menneskerettigheter og demokratisk styresett. Presidentskiftet i Malawi i april 2012 medførte at Norge sa seg villig til å gjenoppta budsjettstøtten. En tilsvarende holdning ble inntatt av britiske myndigheter. I tillegg til generell budsjettstøtte ble noe bistand øremerket sektorprogrammer. I mars 2013 gjennomførte Joyce Banda politiske drøftinger med regjeringen i London og etter hvert ble forholdet mellom disse to landene normalisert.

Malawi har vært hardt rammet av hiv/aids. Sammen med høy befolkningsvekst på 2,9 prosent per år, periodevis flom og omfattende tørke med påfølgende matmangel bidrar disse faktorene til betydelig fattigdom i deler av landet. FNs HDI for 2020 plasserte Malawi som nummer 171 av i alt 191 land med en 0,477 skåre på en skala fra 0 til 1 der 1 er høyest. Norge toppet listen i 2020 med en HDI på 0,953. Forventet levealder i Malawi er 64 år og brutto nasjonalinntekt per innbygger ligger på om lag USD 525 i en samlet befolkning på i overkant av 18 millioner.

Norge har ytt støtte til Malawis subsidieprogram for såkorn og kunstgjødsel. Det ga positive resultater, men var også omstridt, blant annet fordi det tar en stor del av statsbudsjettet og fordi fordelingen er uklar. Norge er fremdeles en viktig bistandsgiver til Malawi. En rekke norske frivillige organisasjoner og institusjoner er dessuten engasjert i prosjektsamarbeid i Malawi.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg