Minnestøtte over Jens Bjelke ved Onsøy kirke i Fredrikstad.

Minnestøtte av Chell Hill/Wikimedia Commons. CC BY SA 3.0

Jens Bjelke, født på Austrått, norsk adelsmann, sønnesønn av Jens Tillufsøn Bjelke og oldebarn av rikshovmester Nils Henriksson (Gyldenløve) og fru Ingerd Ottesdatter (Rømer).

Bjelke fikk sin utdannelse i Rostock. I 1605 ble han ansatt i Kancelliet i København. Fra 1609 var han igjen bosatt i Norge, og ble Norges rikes kansler i 1614. Han fikk som kansler det øverste tilsyn med landets rettsvesen, deltok i herredager og stendermøter, og var medlem av en rekke kommisjoner til undersøkelse av saker angående administrasjon, lovgivning og forsvar.

Til lønn for sine tjenester fikk Bjelke Bergenhus i forlening i 1633–41, og deretter Stavanger len til 1646. Han var rådgiver for Hannibal Sehested, og fungerte som krigskommissær under krigen mellom Danmark-Norge og Sverige i 1643–45. Bjelke spilte en betydelig rolle gjennom sine mange betenkninger om økonomiske og juridiske spørsmål.

Etter sine foreldre arvet Bjelke betydelige eiendommer. Han forøkte disse ved ekteskapet med Sophie Brockenhuus og ved senere kjøp og makeskifter. Han var ved sin død, bortsett fra kongen, Norges største godseier.

Bjelke bodde på Elingård i dagens Østfold.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.