Jens Bjelke, født på Austrått, norsk adelsmann, sønnesønn av Jens Tillufsøn Bjelke og oldebarn av rikshovmester Nils Henriksson (Gyldenløve) og fru Ingerd Ottesdatter (Rømer). Han fikk sin utdannelse i Rostock. 1605 ansatt i Kancelliet i København, fra 1609 igjen bosatt i Norge, Norges rikes kansler 1614. Han fikk som kansler det øverste tilsyn med landets rettsvesen, deltok i herredager og stendermøter, medlem av en rekke kommisjoner til undersøkelse av saker angående administrasjon, lovgivning, forsvar osv. Til lønn for sine tjenester fikk han Bergenhus i forlening 1633–41, deretter Stavanger len til 1646. Rådgiver for Hannibal Sehested, fungerte som krigskommissær under krigen 1643–45. Bjelke spilte en betydelig rolle gjennom sine mange betenkninger om økonomiske og juridiske spørsmål. Etter sine foreldre arvet han betydelige eiendommer, forøkte disse ved ekteskapet med Sophie Brockenhuus og ved senere kjøp og makeskifter, og var ved sin død, bortsett fra kongen, Norges største godseier. Bjelke bodde på Elingård i dagens Østfold.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.