Randi Monsen

Randi Monsen tok sin utdannelse ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (1930–1931, 1934–1935, 1940–1945 og 1958) og Statens Kunstakademi (1935–1936). Fra 1935 begynte hun å levere teatertegninger til Arbeiderbladet (nå Dagsavisen).

Etter et opphold under andre verdenskrig var hun fra 1945 og fram til 1980-årene fast avistegner i Arbeiderbladet, der hun tegnet fra teaterforestillinger og leverte ukentlige portrettkarikaturer.

Hun illustrerte også flere bøker med humoristiske strektegninger, blant annet Bak disken og på landeveien (1946) av Otto A. Diserud.

Streken hennes var uttrykksfull og treffsikker, og med humor. Tegningene var gjerne utført med blekk på papir, og kjennetegnes av sterke kontraster mellom svart og hvitt. I sine portretter av samtidens kjente kvinner og menn var hun avslørende, men ikke utleverende. Hennes mål var nok å karakterisere mer enn å karikere sine modeller.

Hun debuterte som billedkunstner på utstillingen «8 tegnere» i Kunstnerforbundet i 1946. Siden deltok hun på flere kollektivutstillinger, og hun ble innkjøpt av Nasjonalgalleriet/Nasjonalmuseet, Oslo kommunes kunstsamlinger, Norsk kulturråd og Norges Bank.

Randi Monsen var opptatt av å forbedre tegnernes status, og som formann i Tegnerforbundet gjorde hun en stor innsats under forhandlingene mellom staten og kunstnerorganisasjonene på slutten av 1970-tallet. Det var hennes initiativ som resulterte i opprettelsen av Norsk Illustrasjonsfond i 1979.

I 1991 mottok hun den første Hammarlund-prisen, utdelt under Tegnerforbundets 75-årsjubileum. I 1995 holdt Tegnerforbundet en utstilling til ære for Randi Monsen.

Randi Monsen hadde kunstnerbolig på Ekely i Oslo.

• Randi Monsen i Norsk biografisk leksikon
• Randi Monsen i Norsk kunstnerleksikon
• illustratør

• Bokillustrasjon.no: Randi Monsen
• Nasjonalbiblioteket: Boka Bak disken og på Landeveien (1946), illustrert av Randi Monsen
• Nasjonalmuseet: Randi Monsen