Gudmund Hernes, norsk sosiolog og politiker (A).

Hernes ble universitetslektor ved Universitetet i Bergen i 1969 og professor i 1971, etter å ha tatt doktorgraden ved Johns Hopkins University, USA. 1972–79 var han formann i forskergruppen for Maktutredningen, og leder av NAVFs senter for samfunnsvitenskapelig forskerutdanning fra 1978. Han var formann i Politisk Forum 1980–81, og forskningsleder ved Fagbevegelsens Senter for Forskning, utredning og dokumentasjon fra 1983. Deretter var han professor II ved Universitetet i Bergen 1983–88, ved Universitetet i Oslo fra 1988. Han ble utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Umeå 1982, og var gjesteprofessor ved Harvard University 1986–87 og 1990.

Hernes var statssekretær i Planleggingssekretariatet 1980–81. 1990–95 var han kirke-, utdannings- og forskningsminister, var bl.a. ansvarlig for skolereformene og utnevnte den første kvinnelige biskop. 1995–97 var han helseminister. Deretter arbeidet han som prosjektleder i Norsk investorforum, og 1998 ble han tilknyttet Institutt for helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo som professor II. Fra 2000 er han direktør for Det internasjonale institutt for utdannindsplanlegging ved UNESCO i Paris.

Hernes har bl.a. utgitt Makt og avmakt (1975), Dynamikk i borehullene: om kraftutbygging og lokalsamfunn (1977, sm.m. Arne Selvik), Demokrati og politiske ressurser (1980, sm.m. Willy Martiniussen), Maktutredningens sluttrapport (1982, formann), Klasseskiller og klassestruktur (1982), Makt og styring (1983). Han har også publisert en serie bøker av mer underholdende art, med såkalte «lover for det moderne menneske» (1980–86), og en kokebok, Mikromat (1986).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.