Andreas Holmsen – norsk historiker

Andreas Holmsen var en norsk historiker. Han var hovedsakelig opptatt av lokalhistorie og middelalderhistorie.

Holmsen ble cand.philol. i 1931. Han var lektor ved høyere skoler i Oslo og Aker i 1932–1933, assistent ved Institutt for sammenlignende kulturforskning i 1933–1934, vitenskapelig medarbeider samme sted fra 1943, og konsulent i historie ved Universitetets sosialøkonomiske institutt i 1934–1940. Holmsen var professor i historie ved Universitetet i Oslo i årene 1955–1975.

I 1947–1962 var Holmsen leder for granskingsprosjektet Garden i norsk samfunnshistorie og ledet Det nordiske ødegårdsprosjektet fra starten i 1968 og frem til 1971. Han var redaktør av tidsskriftet Heimen i 1946–1951, medlem i styret for Landslaget for bygde- og byhistorie (nå Landslaget for lokalhistorie) i 1941–1952, medlem i styret for Kjeldeskriftfondet i 1964–1973 og i styret for Norsk lokalhistorisk institutt i 1955–1973 (periodevis formann). Han var medlem av Videnskapsakademiet i Oslo fra 1948.

Holmsen leverte en rekke vitenskapelige avhandlinger. Mest kjent er han for sitt arbeid med å vise hvordan lokalhistoriske spørsmål kaster lys over rikshistorien. De mest kjente lokalhistoriske arbeidene hans er Eidsvold bygds historie (bind I:1 og II:1, 1936–1950) og Sogn. Økonomisk og administrativ historie (1937).

Av Holmsens øvrige forfatterskap kan nevnes Norges historie. Fra de eldste tider til 1660 (1939 og senere utgaver), Fra Linderud til Eidsvold Værk (bind I og II:1 1946–71), festskriftet Gard, bygd, rike (1966), Nye studier i gammel historie (1976), Hva kan vi vite om agrarkatastrofen i Norge i middelalderen? (1978) og Den store mannedauen (1984). Holmsen skrev i tillegg en lang rekke artikler.

Andreas Holmsen var gift med etnologen Rigmor Frimannslund Holmsen

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.