Vasa, svensk adelig, senere kongelig ætt som tok navn etter våpenet, en vase (betydningen av dette ordet er usikker, men antagelig var det et ris- eller fjærknippe). Slektens første kjente mann er Nils Kettilsson, häradshövding i Frötuna, Uppland (nevnt 1361). Han var far til riksdrosten Kristiern Nilsson (død 1442), som spilte en fremtredende rolle i svensk og nordisk politikk, og dennes sønnesønn, biskop i Linköping Kettil Karlsson (død 1465), fordrev Christian 1 fra Sverige og ble riksforstander 1464. Hans farbror Johan Kristiernsson (død 1477) var far til riksråden Erik Johansson (død 1520), som ble henrettet under Stockholms blodbad. Med dennes sønn Gustav Vasa (1496–1560) besteg slekten den svenske trone; se Gustav, konger av Sverige (Gustav 1). Den svenske kongelige grenen døde ut i mannslinjen med hans sønnesønn Gustav 2 Adolf 1632. En annen sønnesønn, Sigismund (1566–1632), ble konge av Polen 1587 (se Sigismund, konger av Polen); denne linjen døde ut 1672.

Både den senere pfalziske og den holstenske kongeslekt i Sverige stammet imidlertid i kvinnelinjen fra Vasa-ætten, og ble derfor betraktet som en slags fortsettelse av denne. Da Gustav 4 Adolf (1778–1837) ble avsatt 1809, ble han etterfulgt av onkelen Karl 13 (1748–1818), som ble den siste Vasa-ætling på Sveriges trone. Gustav 4 Adolfs sønn Gustav (1799–1877), som 1829 fikk tittelen Prinz zu Wasa av den østerrikske keiser (Gustav, prins av Vasa), var denne slektens siste mann. Hans søster Sophie Wilhelmine (1801–65) var storhertuginne av Baden, og hennes sønnedatter Victoria (1862–1930) ble gift med Gustav 5. Med deres sønn, Gustav 6 Adolf, kom på ny en ætling av huset Vasa på den svenske tronen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.