Byste av tyrannen Periandros. 

Periander av Ennio Quirino Visconti. Public Domain

Tyrann var en betegnelse i Den greske antikken på en mann som hadde gjort seg til enehersker i staten uten støtte i lov eller skikker. Slike tyranner fremstod i flere greske stater, særlig på 600- og 500-tallet fvt., for eksempel Periandros, Polykrates og Peisistratos. I en senere fase fantes det også tyranner på Sicilia (Gelon, Hieron og Dionysios).

Tyranniet oppstod ofte i reaksjon mot aristokratiske eller oligarkiske tradisjoner, ut fra sosiale motsetninger eller under press fra ytre fiender. Mange tyranner var dyktige regenter.

Ordet tyrann betegner først og fremst en hersker som ukonstitusjonell og sier lite om styresettet, bortsett fra at det var utradisjonelt. Fordi noen tyranner var uten skrupler, samtidig som at eneherredømme overhodet var forhatt, og endelig fordi demokratiet i Athen etterfulgte tyranniet og måtte fremheve befrielsen, ble tyrann en betegnelse for en hardhendt despot; en betydning ordet siden har beholdt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.