Gunnar Isachsen med en ekspedisjonsgruppe, 1907. av Anders Beer Wilse/Galleri Nor. Falt i det fri (Public domain)

Gunnar Isachsen var en norsk offiser og polarforsker. Isachsen var topograf ved Otto Sverdrups ekspedisjon med Fram fra 1898 til 1902 (annen Fram-ferd) og kartla herunder store områder av inntil da ukjente øyer nord for Canada, for eksempel Ellef Ringnes Island. Han var bestyrer (og senere direktør) av Norsk sjøfartsmuseum fra 1923.

Isachsen ledet i 1906 og 1907 ekspedisjoner til Svalbard. Ekspedisjonene var bekostet av Albert 1 av Monaco, og det ble utført en omfattende kartlegging av områdene. I 1909 og 1910 ledet han sine egne statsunderstøttede ekspedisjoner til samme område. Ved disse ekspedisjonene grunnla han det senere norske forskningsarbeidet på Svalbard.

Ved Svalbardspørsmålets behandling på fredskonferansen i Paris i 1919 var Isachsen den norske regjerings teknisk delegerte. Resultatene fra hans to første ekspedisjoner til Svalbard er offentliggjort i fyrsten av Monacos publikasjoner, og fra de to siste i Videnskaps-Akademiets skrifter.

Isachsen deltok i ekspedisjoner til Østgrønland i 1923 og 1924 og var med særskilt oppdrag på hvalfangst i Rosshavet fra 1926 til 1927. Han var Statens hvalinspektør i Sørishavet fra 1929 til 1930, og leder av Norvegia-ekspedisjonen rundt Sydpolkontinentet 1930–31.

  • Fra Ishavet (1919)
  • Spitsbergen-Norge (1921)
  • Norske fangstmænds færder til Grønland (1922)
  • Grønland og Grønlandsisen (1925)
  • Jorden rundt efter blåhvalen (1927)
  • En ishavsskippers saga (1928)
  • Ishavsfangsten fra Sandefjord (1932)
  • Norvegia rundt Sydpollandet (1934)

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.