Gunnar Isachsen

Gyldendal Norsk Forlag. Begrenset gjenbruk

Gunnar Isachsen, norsk offiser og polarforsker, født i Drøbak. Bestyrer (og senere direktør) av Norsk sjøfartsmuseum fra 1923.

Isachsen var topograf ved Otto Sverdrups ekspedisjon med Fram 1898–1902 (annen Fram-ferd) og kartla herunder store områder av inntil da ukjente øyer nord for Canada, for eksempel Ellef Ringnes Island.

Isachsen ledet i 1906 og 1907 ekspedisjoner til Svalbard. Ekspedisjonene var bekostet av Albert 1 av Monaco, og det ble utført en omfattende kartlegging av områdene. I 1909 og 1910 ledet han sine egne statsunderstøttede ekspedisjoner til samme område. Ved disse ekspedisjoner grunnla han det senere norske forskningsarbeid på Svalbard.

Ved Svalbardspørsmålets behandling på fredskonferansen i Paris 1919 var Isachsen den norske regjerings teknisk delegerte. Resultatene fra hans to første ekspedisjoner til Svalbard er offentliggjort i fyrsten av Monacos publikasjoner, og fra de to siste i Videnskaps-Akademiets skrifter.

Isachsen deltok i ekspedisjoner til Østgrønland 1923 og 1924 og var med særskilt oppdrag på hvalfangst i Rosshavet 1926–27. Han var Statens hvalinspektør i Sørishavet 1929–30, og leder av Norvegia-ekspedisjonen rundt Sydpolkontinentet 1930–31. 

  • Fra Ishavet (1919)
  • Spitsbergen-Norge (1921)
  • Norske fangstmænds færder til Grønland (1922)
  • Grønland og Grønlandsisen (1925)
  • Jorden rundt efter blåhvalen (1927)
  • En ishavsskippers saga (1928)
  • Ishavsfangsten fra Sandefjord (1932)
  • Norvegia rundt Sydpollandet (1934)

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.