Gunnar Isachsen

Gyldendal Norsk Forlag. Begrenset gjenbruk

Gunnar Isachsen, norsk offiser og polarforsker, født i Drøbak. Bestyrer (og senere direktør) av Norsk sjøfartsmuseum fra 1923.

Isachsen var topograf ved Otto Sverdrups ekspedisjon med Fram 1898–1902 (annen Fram-ferd) og kartla herunder store områder av inntil da ukjente øyer nord for Canada, for eksempel Ellef Ringnes Island.

Isachsen ledet i 1906 og 1907 ekspedisjoner til Svalbard. Ekspedisjonene var bekostet av Albert 1 av Monaco, og det ble utført en omfattende kartlegging av områdene. I 1909 og 1910 ledet han sine egne statsunderstøttede ekspedisjoner til samme område. Ved disse ekspedisjoner grunnla han det senere norske forskningsarbeid på Svalbard.

Ved Svalbardspørsmålets behandling på fredskonferansen i Paris 1919 var Isachsen den norske regjerings teknisk delegerte. Resultatene fra hans to første ekspedisjoner til Svalbard er offentliggjort i fyrsten av Monacos publikasjoner, og fra de to siste i Videnskaps-Akademiets skrifter.

Isachsen deltok i ekspedisjoner til Østgrønland 1923 og 1924 og var med særskilt oppdrag på hvalfangst i Rosshavet 1926–27. Han var Statens hvalinspektør i Sørishavet 1929–30, og leder av Norvegia-ekspedisjonen rundt Sydpolkontinentet 1930–31. 

  • Fra Ishavet (1919)
  • Spitsbergen-Norge (1921)
  • Norske fangstmænds færder til Grønland (1922)
  • Grønland og Grønlandsisen (1925)
  • Jorden rundt efter blåhvalen (1927)
  • En ishavsskippers saga (1928)
  • Ishavsfangsten fra Sandefjord (1932)
  • Norvegia rundt Sydpollandet (1934)

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.