Viktor Remizov er en russisk prosaforfatter og journalist. Remizovs romaner er ofte lagt til provinsen Sibir og Russlands fjerne østen. Bøkene hans er oversatt til en rekke europeiske språk og er blitt nominert til flere av Russlands største litterære priser, som Den store boken og Den russiske Bookerprisen.
Viktor Remizov
Bakgrunn
Han studerte geologi, språk og litteratur og arbeidet som lærer og journalist før han begynte å utgi romaner og fortellinger i 2008. Remizov har foretatt tallrike reiser, feltarbeid, jakt- og fisketurer i Sibir og hans brede kunnskaper om plante- og dyreliv, samt naturen for øvrig, kommer til uttrykk i romanene hans.
Forfatterskap
Provinsen, Sibir og Russlands fjerne østen er rammen for flere av Remizovs bøker. Han debuterte i 2008 med en samling fortellinger under tittelen Ketanda, som er navnet på en elv i Khabarovsk-området ved Stillehavskysten.
Den frie friheten (Volja volnaja, 2014) er en storslått roman om konflikten mellom jegere og fiskere og lokale myndigheter i den sibirske taigaen.
Fristelsen (Iskusjenije, 2016) handler om to kusiner, Katja og Nastja, som drar fra den sibirske provinsen til Moskva for å søke lykken. Den er skrevet i en medrivende, realistisk stil og skildrer valgene de to jentene blir stilt overfor i storbyen, og hvilke konsekvenser valgene de tar har.
Permafrosten
Permafrosten (Vetsjnaja merzlota, 2020) bygger på historisk materiale. Romanen handler om byggingen av Polarsirkelbanen (Transpoljarnaja magistral), et gigantisk jernbaneprosjekt igangsatt av Stalin i 1947. Ved Stalins død i 1953 ble prosjektet avbrutt. Strekningen skulle i sin fulle lengde være nesten 1500 km lang og knytte sammen det vestlige Sibir fra stasjonen Tsjum i Komi-republikken til Jenisej-elven på andre siden av Uralfjellene. Arbeidet ble i all hovedsak utført av gulagfanger. Mellom 100.000 og 120.000 tvangsarbeidere ble sendt til prosjektet og svært mange omkom i de ekstremt vanskelige arbeidsforholdene. Remizovs roman er monumental i sin ambisjon om å videreføre tradisjonen etter Aleksandr Solzjenitsyn og hans GULag-arkipelet (1973–76). Historien danner bakteppet for enkeltskjebner og familiehistorier som i sin detaljrikhet fremstår som troverdige.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.