Komi

Komi, føderasjonssubjekt i Den russiske føderasjon, vest for Ural, omkring elvene Petsjora og Vytsjegda. Republikken har et flatemål på 415 900 kvadratkilometer med 841 000 innbyggere (2018). Av disse er 24 prosent komi (syrjener), et finsk-ugrisk folkeslag, 65 prosent russere og 5 prosent ukrainere og hviterussere (2010). Hovedstad og største by er Syktyvkar med 346 000 innbyggere (2018). Republikken er en del av Den nordvestlige føderasjonskrets og ligger i samme tidssone som Moskva (UTC +3). Komi inngår i Barentsregionen siden 2002.

Faktaboks

uttale:
kˈomi
også kjent som:
Respublika Komi

Mesteparten av republikken er dekket av tett taiga. Komi er svakt utbygd, og det finnes betydelige metall- og mineralressurser, blant annet titan og bauxitt samt edelsteiner. Republikken har også betydelige forekomster av kull, olje og naturgass. Olje- og gassproduksjonen nådde et høydepunkt omkring 1980.

Det fantes tidligere en rekke fangeleirer i området, blant annet ved Vorkuta. Fangene ble brukt til utbyggingen av området.

Historie

På 1000- og 1100-tallet hørte den nåværende republikken under Novgorod. Landet ble kolonisert av russere fra 1300-tallet, og på slutten av 1500-tallet ble det innlemmet i Moskva-riket. På 1700-tallet begynte man å drive med bergverksdrift og saltbryting. Etter bolsjevikrevolusjonen ble den senere Komi-republikken okkupert av britiske og amerikanske intervensjonstropper, og det pågikk harde kamper her mellom september 1918 og november 1919. De endte imidlertid med at intervensjonsstyrkene og de hvite måtte trekke seg ut.

Komi ble opprettet som autonomt område i 1921 og som autonom republikk i 1936. I 1990 erklærte republikkens parlament Komi som en uavhengig republikk. Etter Sovjetunionens oppløsning undertegnet republikkens ledelse i 1992 Føderasjonsavtalen, se Russlands politiske system.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg