Komi

Komi, føderasjonssubjekt i Den russiske føderasjon, vest for Ural, omkring elvene Petsjora og Vytsjegda. Republikken har et flatemål på 415 900 kvadratkilometer med 841 000 innbyggere (2018). Av disse er 24 prosent komi (syrjener), et finsk-ugrisk folkeslag, 65 prosent russere og 5 prosent ukrainere og hviterussere (2010). Hovedstad og største by er Syktyvkar med 346 000 innbyggere (2018). Komi inngår i Barentsregionen siden 2002.

Mesteparten av republikken er dekket av tett taiga. Komi er svakt utbygd og det finnes betydelige metall- og mineralressurser, blant annet titan og bauxitt. Også betydelige forekomster av kull, olje og naturgass. Olje- og gassproduksjonen nådde et høydepunkt omkring 1980.

Det fantes tidligere en rekke fangeleirer i området, blant annet ved Vorkuta. Fangene ble brukt til utbyggingen av området.

På 1000- og 1100-tallet hørte den nåværende republikken under Novgorod. Landet ble kolonisert av russere fra 1300-tallet, på slutten av 1500-tallet ble det innlemmet i Moskva-riket. På 1700-tallet begynte man å drive med bergverksdrift og saltbryting. Etter bolsjevikrevolusjonen ble den senere Komi-republikken okkupert av britiske og amerikanske intervensjonstropper, og det pågikk harde kamper her mellom september 1918 og november 1919, som imidlertid endte med at intervensjonsstyrkene og de hvite måtte trekke seg ut.

Komi ble opprettet som autonomt område i 1921 og som autonom republikk i 1936. I 1990 erklærte republikkens parlament Komi som en uavhengig republikk. Etter Sovjetunionens oppløsning undertegnet republikkens ledelse i 1992 Føderasjonsavtalen, se Russlands politiske system.

• Russland
• Russlands geografi
• Russlands historie