Aleksandr Solzjenitsyn
Aleksandr Solzjenitsyn som Gulag-fange i 1945–1950.
Av .

GULag-arkipelet (Arkhipelag GULag, 1973–76) er et litterært verk av Aleksandr Solzjenitsyn. Trebindsverket er et av det tyvende århundrets største monumenter over stalinleirenes ofre. I en kombinasjon av historisk dokumentasjon, selvbiografisk erindring og vitneskildringer avdekker Solzjenitsyn kompromissløst fangeleirenes omfang og systemets kyniske mekanismer.

Det var publiseringen i Paris av Solzjenitsyns GULag-arkipelet som var hovedårsaken til at Solzjenitsyn i februar 1974 ble fratatt sitt sovjetiske statsborgerskap og utvist fra Sovjetunionen, anklaget for landsforræderi.

Verket har undertittelen Et eksperiment i kunstnerisk forskning (Opyt khudozjestvennogo issledovanija). Solzjenitsyn ser kunsten og litteraturen som en særlig kraft i forsøket på å gjengi en ekstrem virkelighet. Dette gjorde Solzjenitsyn også klart i sin tale i anledning Nobelprisen i litteratur: «Hvem vil gi menneskeheten ett eneste verdisystem som bestemmer hva som er onde og hva som er gode gjerninger? […] Propaganda, tvang og vitenskapelige bevis er maktesløse. Men heldigvis finnes et middel. Vi har kunsten; vi har litteraturen.»

Da Solzjenitsyn ble tilbudt statsprisen for GULag-arkipelet i 1990 under Mikhail Gorbatsjov, avviste han den på grunnlag av at boken var skrevet med blodet til millioner av mennesker.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Aleksander Solsjenitsyn, GULag-arkipelet 1918–1956: et eksperiment i kunstnerisk forskning, oversatt av Per Egil Hegge, Ivar Magnus Ravnum, Odd Tufte Lund, Oslo: Tiden, 1974–1976.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg