kulak
Sovjetisk propagandaplakat. Øverst står det: Kulakene er de mest brutale, mest grove, mest ville utbytterne, som mer enn en gang i andre lands historie har gjenopprettet maktet til grunneiere, tsarer, prester og kapitalister. Lenin.
Nederst: Ned med kulaken fra kollektivgården.
Av .

Kulak er en betegnelse som i Sovjetunionen ble brukt om en forholdsvis velstående bonde. Opprinnelig betyr ordet «knyttneve».

Faktaboks

Uttale
kulˈak
Etymologi
russisk ‘knyttneve’

I overført betydning ble kulak av bøndene i tsartiden (før 1917) brukt nedsettende om folk som utnyttet bøndene (ågerkarler, utleiere, handelsmenn og lignende). Etter hvert ble ordet også brukt om relativt sett velstående bønder som behandlet sine underordnede dårlig.

I Sovjetunionen inndelte myndighetene bøndene i tre kategorier: bednjak (fattigbonde), serednjak (mellombonde) og kulak (storbonde). I virkeligheten var ikke de som ble regnet som kulaker nødvendigvis svært mye rikere enn de andre gruppene.

Ofte ble betegnelsen kulak benyttet som et skjellsord uten hensyn til om bonden var spesielt velstående, særlig om bønder som ble beskyldt for å hamstre korn eller om de under tvangskollektiviseringen av jordbruket på 1930-tallet motsatte seg kollektiviseringen.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg