Guzel Jakhina

Faktaboks

Guzel Jakhina
Født
1. juni 1977, Kazan, Sovjetunionen (nå Russland)

Artikkelstart

Guzel Jakhina er en russisk forfatter og manusforfatter. Hun hadde stor suksess med debutromanen Zulejkha åpner øynene (Zulejkha otkryvaet glaza, 2015), som vant Den store boken 2015, en av Russland største litteraturpriser. Zulejkha åpner øynene er oversatt til over 20 språk.

Bakgrunn

Jakhina har studert engelsk og tysk ved universitetet i Kazan, og avsluttet utdannelsen med et diplomstudium ved filmhøyskolen i Moskva, der hun har bodd siden 1999.

Zulejkha åpner øynene

Romanen Zulejkha åpner øynene handler om kollektiviseringen i Sovjetunionen på 1920- og 1930-tallet. Hovedpersonen er en tatarsk kvinne, Zulejkha, som blir tvangsflyttet til Sibir etter at hennes mann er blitt myrdet av en kommunist for å ha motsatt seg kollektiviseringen. I en landsby ved Angara-elven finner hun et nytt liv med sin sønn Juzuf, som er født i fangenskap, og etter hvert i et samliv med sin manns morder, Ivan Ignatov. Boken forteller i et enkelt, men billedrikt språk om reisen, som tar et halvt år, og om det nye livet i Sibir over en periode på 16 år. Zulejkhas «øyne åpnes» en rekke ganger, idet hun flytter seg ikke bare geografisk, men også mentalt og emosjonelt, fra en patriarkalsk tatarsk landsby med et levesett fra langt tilbake, til en nåtid der man selv bygger seg sitt liv og sine relasjoner.

Jakhina startet arbeidet på boken som et filmmanus, men gikk etter hvert over til romanens form. I ettertid er det blitt laget manus til en TV-serie i åtte deler på bakgrunn av romanen.

Mine barn

I 2018 ga Jakhina ut sin andre roman, Mine barn (Deti moi). Også denne boken har historisk stoff som sin kjerne og forteller om Volgatyskerne, som hadde sin egen republikk i Sovjetunionen fra 1923 til 1941. Historien kretser om landsbylæreren Jakob Bach og strekker seg over tidsrommet 1916–1938.

Som i Zulejkha åpner øynene forteller Jakhina også her «den store historien» gjennom enkeltskjebner. Bachs liv, tanker, følelser og relasjoner utspiller seg mot bakteppet av revolusjon, borgerkrig, hungersnød, kollektivisering og represjoner.

Toget til Samarkand

2021 kom Jakhinas tredje roman, Toget til Samarkand (Esjelon na Samarkand). Handlingen utspiller seg i 1923 og skildrer transporten av sultende, foreldreløse barn fra Kazan til Samarkand, en reise som tar seks uker. Det historiske bakteppet er den store hungersnøden i denne regionen i 1921–1922, som tok over fem millioner liv.

Fortellingen fokuserer i hovedsak på de voksne som følger toget: transportsjefen Dejev og kommissæren Belaja, deres individuelle tilganger til å løse oppgaven, deres fortid og gjensidige forhold til hverandre. På veien kommer de ut for mange farer, der særlig Dejev fremstår som en nesten eventyraktig helt, som gjennom sitt arbeid for barna gjør opp for sin egen dunkle fortid i borgerkrigen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg