Jiangxi, provins i Kina, i den sentrale sørlige delen av landet sør for Chang Jiang (Yangtzekiang). Grenser til provinsene Hubei og Anhui i nord, Zhejiang og Fujian i øst, Guangdong i sør og Hunan i vest; 164 800 km2 med 42 540 000 innb. (2003). Hovedstad: Nanchang.

Jiangxi omfatter bassengene til de elver som renner ut i innsjøen Poyang Hu (Poyangsjøen) og videre ut i Chang Jiang. Den viktigste er Gan Jiang (744 km) som har sine kilder i Nanfjellene (Nan Ling) og Wuyifjellene (Wuyi Shan) i de sørlige grenseområdene mot henholdsvis Guangdong og Fujian. Poyangsjøen er Kinas største ferskvannsinnsjø med et areal på 3825 km2. Innsjøen er omgitt av 20 000 km2 stort sletteland beliggende lavere enn 50 moh. Halvparten av risdyrkingen foregår her. Elvebassengene er i øst, sør og vest omgitt av en rekke fjellkjeder. Høyeste fjell er Huanggang (2158 moh.) i Wuyifjellene på grensen til Fujian. De vakre Lufjellene (Lu Shan, med høyeste topp 1474 moh.) rett vest for Poyangsjøen er et kjent turistmål med sine mange buddhistiske og taoistiske templer. Området ble 1996 ført opp på UNESCOs Liste over verdens natur- og kulturarv. Jiangxi ligger i den subtropiske delen av Kina og har fuktig monsunklima. Hovedstaden Nanchang er et av de varmeste stedene i Kina. Middeltemperaturen i januar varierer mellom 4 °C og 9 °C fra nord til sør, i juli tilsvarende 28–30 °C. Årlig nedbørmengde varierer mellom 1400 og 2000 mm, hvorav 40–50 % faller i april, mai og juni.

Han-kinesere teller over 99 % av befolkningen. Noen få minoritetsgrupper omfatter hui, miao, she og yao. Provinsen er relativt lite urbanisert, og majoriteten av innbyggerne bor på landsbygda. Mange fra landsbygda har flyttet ut av provinsen til de større byene langs kysten i øst og sør for å søke arbeid. Største by er hovedstaden Nanchang.

Jiangxi hører til de mindre utviklede provinsene i Kina, og er hovedsakelig en jordbruksprovins. Ris er det overlegent viktigste produktetet, og halvparten av produksjonen foregår på den fruktbare sletta rundt Poyangsjøen. For salg dyrkes bomull, raps, jordnøtter, sesam, tobakk, jute, kinagress (ramie), sukkerrør og sitrusfrukter. Jiangxi er også en av Kinas viktigste teproduserende områder, samt en viktig produsent av tømmer og bambus. Storfe og sau holdes i store besetninger, i mindre enheter holdes svin, kaniner og fjærfe. Fra Poyangsjøen og elvene hentes fisk som karpe og småsild, samt perler og lotusfrø.

Mineralreservene er store, og Jiangxi har en av Kinas tre største reserver av hele 21 ulike mineraler. Ca. halvparten av Kinas produksjon av wolfram utvinnes ved Ganzhou i sør mens Dexing i nordøst er Kinas største produsent av kobber. Jernmalm utvinnes bl.a. ved Pingxiang i vest og sølv ved Guixi i nordøst. Andre mineraler er tantal, niob, mangan, bly, sink, molybden og vismut.

Industrien er basert på utnyttelsen av råvarene. Hovedstaden Nanchang (stål- og jernverk og maskinproduksjon) og Jiujiang (petrokjemisk, lett- og tekstilindustri) er de økonomiske sentra. Jingdezhen er berømt for sitt porselen fremstilt av kaolin som hentes i fjellene like ved. Det finnes også håndverksproduksjon av ulike tre-, bambus- og jernartikler og papirindustri. De nordlige delene av provinsen er vesentlig mer utviklet enn områdene i sør. Kommunikasjonene er basert på jernbane, men også skipstrafikk på Poyangsjøen og elvene er viktig. Den nye jernbanen Beijing–Kowloon er lagt gjennom Jiangxi, hvilket har ført til en betydelig bedring av kommunikasjonslinjene med omverdenen. Jiujiang ved Chang Jiang er viktigste havn.

Provinsen var en av kommunistenes viktigste geriljabaser under borgerkrigen i 1920- og 1930-årene. «Den lange marsjen» startet fra Jiangxi oktober 1934.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.