Logo av Interparlamentariske union. Gjengitt med tillatelse

Den interparlamentariske union, IPU, er en sammenslutning av nasjonale grupper av parlamentsmedlemmer. IPU hadde i 2013 medlemmer fra 163 nasjonale parlamenter, deriblant det norske Stortinget. IPU ble stiftet i Paris i 1889, primært for å virke for voldgift i mellomfolkelige tvister. Organisasjonen har sitt hovedkontor i Genève.

IPU kom en tid til å spille en betydelig rolle i det internasjonale fredsarbeid og var med på å etablere den internasjonale Haag-domstolen. Frem til 1927 vant åtte personer nært knyttet til IPU Nobels fredspris. En av dem var den norske generalsekretæren (1909–33) Christian L. Lange, som fikk prisen i 1921.

Etter krigen endret IPU karakter fra å være et organ for individuelle parlamentarikere til å bli et organ for nasjonale parlamenter. Nå arbeider det derfor mer allment for å sikre menneskerettigheter, blant annet som en faktor av avgjørende betydning for å styrke det parlamentariske demokrati.

Men IPU er også blitt et organ for kontakt og erfaringsutveksling mellom parlamentarikere i ulike land, for å styrke parlamentenes arbeidsforhold og betydning og for å ta stilling til spørsmål av internasjonal interesse hvor parlamenter og parlamentarikere kan spille en spesiell rolle.

IPU ledes av en interparlamentarisk konferanse, som møtes to ganger i året og består av delegater fra de ulike nasjonale grupper; av et interparlamentarisk råd, som også møtes to ganger i året og består av to medlemmer fra hver nasjonale gruppe; av en utøvende komité bestående av presidenten og 12 andre medlemmer – alle valgt av rådet; og av et sekretariat, ledet av en generalsekretær.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.