Logo av Interparlamentariske union. Gjengitt med tillatelse

Den interparlamentariske union, IPU, er en sammenslutning av nasjonale grupper av parlamentsmedlemmer. IPU hadde i 2013 medlemmer fra 163 nasjonale parlamenter, deriblant det norske Stortinget. IPU ble stiftet i Paris i 1889, primært for å virke for voldgift i mellomfolkelige tvister. Organisasjonen har sitt hovedkontor i Genève.

IPU kom en tid til å spille en betydelig rolle i det internasjonale fredsarbeid og var med på å etablere den internasjonale Haag-domstolen. Frem til 1927 vant åtte personer nært knyttet til IPU Nobels fredspris. En av dem var den norske generalsekretæren (1909–33) Christian L. Lange, som fikk prisen i 1921.

Etter krigen endret IPU karakter fra å være et organ for individuelle parlamentarikere til å bli et organ for nasjonale parlamenter. Nå arbeider det derfor mer allment for å sikre menneskerettigheter, blant annet som en faktor av avgjørende betydning for å styrke det parlamentariske demokrati.

Men IPU er også blitt et organ for kontakt og erfaringsutveksling mellom parlamentarikere i ulike land, for å styrke parlamentenes arbeidsforhold og betydning og for å ta stilling til spørsmål av internasjonal interesse hvor parlamenter og parlamentarikere kan spille en spesiell rolle.

IPU ledes av en interparlamentarisk konferanse, som møtes to ganger i året og består av delegater fra de ulike nasjonale grupper; av et interparlamentarisk råd, som også møtes to ganger i året og består av to medlemmer fra hver nasjonale gruppe; av en utøvende komité bestående av presidenten og 12 andre medlemmer – alle valgt av rådet; og av et sekretariat, ledet av en generalsekretær.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.