Aurland kraftverk

Aurland III utnytter fallet på 400 meter fra platået i nordøst til Veslebotnvatnet i Stemberdalen. Hovedmagasin er Nyhellervatnet-Øljuvatnet-Kongshellervatnet. Aurland III er et kombinert kraftverk og pumpekraftverk. Om sommeren pumper to aggregater vann fra Veslebotnvatnet opp til Nyhellervatnet, om vinteren produserer de samme pumpeturbinene elektrisk energi. Installasjon 270 MW, årsproduksjon 350 GWh. Årlig pumpeforbruk er 281 GWh. Stasjonen ble idriftsatt i 1979.

Aurland II er egentlig to kraftstasjoner i samme maskinsal, men med felles avløpstunnel ned til Viddalsmagasinet. To aggregat har inntak i Veslebotnvatnet, fallhøyde 110 meter. Ett aggregat utnytter den større fallhøyden på cirka 480 meter fra fjellområdet i sørvest; Vargevatn, Svartevatn, Katlavatn og Langevatn. De tre francisturbinene yter til sammen 135 MW på generatoren og gir en midlere årsproduksjon på 397 GWh.

Aurland V får vannet fra vestre del av feltet med inntak i Reppvatn, men Kreklevatn utnyttes også. Fallhøyden er 400 meter, som utnyttes i en horisontal francisturbin. Installasjon 10 MW, årsproduksjon 24 GWh. Kraftverket har kort driftstid og kjøres hovedsakelig på førjulsvinteren. Kraftverket ble idriftsatt i 1983.

Alt vannet fra de tre stasjonene ovenfor samles i Viddalsmagasinet (930-868 meter over havet), som er hovedmagasin og inntak for Aurland I. Når magasinet er fullt går det i ett med Liverdalsvatnet og Fretheimsdalsvatnet. Stasjonen utnytter fallet på 840 meter ned til Vassbygdvatnet. Det er installert tre peltonturbiner, installasjon 924 MW og årsproduksjon 2015 GWh.

Kraftverket er et av de største i Norge, og peltonturbinene var verdens største i sitt slag da det ble bygget. De to første aggregatene ble satt i drift i 1973, det siste i 1989. Mellom 2004 og 2006 ble alle tre aggregater oppgradert fra 225 til 280 MW.

Aurland IV ligger helt nede ved Aurlandsfjorden. Den utnytter fallet på 55 meter mellom Vassbygdvatnet og fjorden. Kaplanturbin. Installasjonen er 38 MW, årsproduksjonen 105 GWh. Kraftverket ble idriftsatt i 1980.

Aurlandsutbyggingen var omstridt (les om utbygningsstriden under Aurlandsdalen). Ved utførelsen av de enkelte delene av kraftverksystemet med demninger og magasiner, kraftstasjoner og kraftledninger, ble det tatt omfattende miljømessige hensyn. Aurland kraftverker er utbygd og eies av E-CO Energi (tidligere Oslo Lysverker, 93 prosent) og Statkraft (7 prosent).

• vannkraft