Bergensbanen

Finse er banens høyestliggende stasjon, 1222 moh.

Lars Mæhlum. begrenset

 Illustrasjon fra 1. utgave av Aschehougs leksikon (1906–13) som viser Finse stasjon. 

KF-bok. begrenset

Bergensbanen, den opprinnelig 485 km lange jernbanestrekningen mellom Oslo og Bergen (over Drammen). Den eldste delen er Vossebanen fra Voss til Bergen, åpnet som smalsporet bane i 1883, ombygd til normalspor 1904.

Forslaget om bygging av en jernbane mellom Oslo og Bergen ble første gang fremsatt av forstmester H. A. Gløersen i Bergensposten 24. aug. 1871. Artikkelen vakte betydelig oppsikt, og førte til en langvarig diskusjon om sporvidde og trasévalg. Stortinget besluttet 1894 at banen skulle føres østover fra Voss. Strekningen Voss–Gulsvik ble åpnet i 1908, og året etter Gulsvik–Hønefoss og Roa–Hønefoss. Den høytidelige åpning av Bergensbanen ble foretatt 27. november 1909 av kong Haakon 7.

Byggingen av Bergensbanen bød på store tekniske problemer, ikke minst på den 100 km lange høyfjellsstrekningen mellom Mjølfjell og Geilo, og banen ble av kong Haakon betegnet som «vårt slektledds storverk».

De opprinnelige stasjonsbygningene langs banen fra Roa til Voss ble tegnet ved Paul Dues arkitektkontor, for størstedelen av Paul Armin Due, Paul Dues sønn. Mange av dem har et tydelig jugendstilspreg.

Bergensbanen har bortimot 200 tunneler. De lengste er Finsetunnelen mellom Finse og Hallingskeid (10 300 m), Trollkona mellom Dale og Bolstadøyri (8043 m) og Ulriken mellom Arna og Bergen (7670 m). Banens høyeste punkt er 1245 m o.h., inne i Finsetunnelen. Finse er banens, og Norges, høyestliggende stasjon, 1222 m o.h. Over den ca. 100 km lange høyfjellsstrekningen er banen beskyttet av snøoverbygg og snøskjermer. Kraftige roterende snøploger er viktigste hjelperedskap i snøryddingen. Bergensbanen har internasjonalt ry som turistbane.

Elektrifisering av Bergensbanen ble besluttet i 1953, og etter etappevis fremføring åpnet for elektrisk drift 7. des. 1964. Moderne ekspresstog har en kjøretid på under 7 timer mellom Oslo og Bergen.

Forkortelser og linjeomlegginger. Tanken om å forkorte linjen mellom Oslo og Bergen har vært fremme flere ganger, og i 1954 ble det dannet en komité som bl.a. gikk inn for å erstatte den gamle linje om Nesttun med en ny trasé Bergen–Arna–Tunestveit. Nyanlegget ble vedtatt av Stortinget 1957, og den nye linjen som omfatter Ulriken-tunnelen, Arnanipa tunnel og Tunestveit tunnel, ble tatt i bruk 1964. Den nye traseen forkortet banen med ca. 21 km.

Før 1985 gikk Bergensbanen over Roa til Hønefoss, etter hvert er all persontrafikk overført til banen over Drammen til Hønefoss. Også under krigen (1940-45) gikk de fleste togene denne veien. Finsetunnelen, som ble tatt i bruk 1993, forkortet banen med ca. fire km.

Sidelinjer

Bergensbanen hadde tidligere to sidelinjer: Hardangerbanen mellom Voss og Granvin og Flåmsbanen mellom Myrdal og Flåm. Banen Voss-Granvin, 27,5 km, ble åpnet 1935. Persontrafikken ble innstilt 1985, og banen helt nedlagt 1988. Strekningen Voss-Palmafoss er beholdt som godsspor. Flåmsbanen mellom Myrdal og Flåm innerst i Aurlandsfjorden, 20,4 km, ble åpnet 1942, elektrifisert 1944. For å overvinne høydeforskjellen på 865 meter er Flåmsbanen lagt i store slyng og lange vendetunneler; banen har den største stigning av alle norske baner, 55 ‰, dvs. 1 meter på 18. Godstrafikken på banen ble nedlagt 1992. Banen er nå en populær turistbane.

Videre lesning

Forfatter av denne artikkelen

Artikkelen ble sist oppdatert 09.02.2012.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Fagansvarlig for Jernbaner

Tor Wisting

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.