Faktaboks

P.A. Jensen

Peter Andreas Jensen

Født
22. desember 1812, Bergen
Død
15. juni 1867, Christiania (nå Oslo)
Virke
Prest, forfatter og lesebokutgiver
Familie

Foreldre: Kjøpmann, senere feierinspektør Andreas Blomhoff Jensen (1787–1857) og Sirene Pedersdatter (1781–1816).

Gift 1) 25.9.1838 i Bergen med Wilhelmine Dorothea Thrap (29.8.1816–9.10.1851), datter av sorenskriver, senere rådstuskriver Lauritz Thura Thrap (1786–1839) og Gjertrud Garmann Astrup (1782–1827); 2) 27.8.1854 i Aker med Mette Marie Riddervold (9.8.1827–4.5.1895), datter av residerende kapellan, senere biskop og statsråd Hans Riddervold (1795–1876) og Anne Marie Bull (1803–70).

Svoger til Conrad Langaard (1823–97).

Peter Andreas Jensen
Av /Oslo Museum.
Lisens: CC BY 3.0
P.A. Jensen
Av .

P.A. Jensen var en norsk prest og forfatter, som huskes best for utgivelsen av en lærebok for folkeskolen, som fikk stor utbredelse i siste halvdel av 1800-tallet og bidro i et viktig skifte i norsk utdanningshistorie.

Med skoleloven av 1860 gikk den norske barneskolen over fra å være en kristendomsskole til å bli en allmenndannende skole. Jensens Læsebog for Folkeskolen og Folkehjemmet (1863) fulgte opp den nye loven. Her sto skjønnlitterære tekster, fagtekster og kristen barnelærdom. Med boken ble historisk, geografisk og naturfaglig kunnskap og folkelivsskildringer nye moderne og nasjonale undervisningsemner.

Utgivelsen utløste en stor kulturkamp om innholdet i skolen, men boken fikk stor utbredelse og preget undervisningen i folkeskolen i siste halvdel av 1800-tallet.

Bakgrunn

Jensen kom fra et småborgerlig bergensmiljø, som han har gitt levende bilder av i sin selvbiografi, Autobiografiske Meddelelser. Av særlig betydning for hans utvikling ble det at han på Bergen katedralskole fikk Lyder Sagen som morsmålslærer. Denne vakte til live hos ham den litterære og estetiske interessen som skulle komme til å spille en så sentral rolle i hans liv. Om Sagen skrev Jensen i sin selvbiografi at han hadde hatt «en uberegnelig Indflydelse paa mig; jeg elskede hvad han elskede, og vragede hvad han vragede».

Etter examen artium i 1831 oppholdt Jensen seg et par år i Christiania, der han kastet seg inn i studentlivet som leilighetsdikter, foredragsholder og debattant på Johan Sebastian Welhavens og Intelligenspartiets side mot Henrik Wergeland og hans Norskhetspartiet. Ved siden av sine teologiske studier var Jensen opptatt av dansk og tysk samtidslitteratur, spesielt forfatterne Heinrich Heine, H. C. Andersen, Fr. Paludan-Müller, Christian Winther, Henrik Hertz. I studietiden og de første årene etter at han tok teologisk embetseksamen (1836), livnærte han seg som privatlærer i Bergen, samtidig som han fortsatte å dyrke sine litterære interesser og også forsøkte seg som amatørskuespiller.

Først i 1843 gikk Jensen inn i prestetjenesten, der han gjorde en rask karriere – først som residerende kapellan i Lindås menighet i Nordhordland og fra 1848 i det tilsvarende embetet i Aker. I 1849 ble han lærer i kateketikk ved universitetets praktisk-teologiske seminar, og i 1851 hadde han en stipendreise til Danmark og Tyskland for å studere praktisk teologi. 1859 ble Jensen utnevnt til stiftsprost i Christiania og sogneprest ved Vår Frelsers kirke. Fra 1862 var han også «overhoffpredikant», og ved bispevalgene i Bergen i 1863 og Hamar i 1864 fikk han de fleste stemmene, men unnslo seg å bli biskop.

Dikter og dramatiker

Jensen var i sin samtid og nære ettertid kjent som en veltalende og representativ geistlig, som salmedikter og som lyriker og dramatiker. Personlig var han sosial og kulturåpen, noe som blant annet kommer til uttrykk i hans medlemskap i Frimurerlosjen.

Hans to diktsamlinger Et Snees Digtninger og Blade af min Mappe og hans dramatiske forsøk Dramatiske Digtninger og Kongens Magt er siden glemt.

Men noen få av de salmene han offentliggjorde i samlingene Freidighed i Herren og Kirkeaaret. En Julegave til Menigheden har overlevd i norske salmebøker, blant annet Alt er skapt av dig, o Gud og O, var min sjæl av tak så fuld. Begge er karakteristiske for Jensens lyse, grundtvigiansk påvirkede kristendomssyn (uten at han selv noen gang erklærte seg som grundtvigianer).

Lesebok for folkeskolen

P.A Jensen: Læsebog for Folkeskolen og Folkehjemmet udgiven efter offentlig foranstaltning. Første skoletrin
P.A Jensen: Læsebog for Folkeskolen og Folkehjemmet udgiven efter offentlig foranstaltning. Første skoletrin
Av /Fra boksamlingen til Ivar Aaasen.
Lisens: CC BY SA 4.0

Når Jensen i dag ennå huskes, er det imidlertid først og fremst som en fremragende lesebokredaktør. Allerede i 1843 hadde han utgitt en Læsebog til Brug for vore Skolers nederste og mellemste Classer (for de private skolene som den gang forberedte borgerskapets gutter for latinskolen og universitetet). Men først og fremst er hans navn knyttet til den epokegjørende Læsebog for Folkeskolen og Folkehjemmet, som han utgav i 1863.

Bakgrunnen for denne var en ny lov for allmueskoler på landet i 1860. Her ble det fastslått at skolens oppgave ikke lenger bare var å gi elevene den kristendomskunnskapen de trengte for å bli konfirmert; nå skulle de også bibringes «de Kundskaber og Færdigheder, som ethvert Medlem af Samfundet bør besidde». Undervisningsfagene skulle være lesning, kristendomskunnskap, skrivning, regning og utvalgte lesestykker, spesielt slike som angikk «Jordbeskrivelse, Naturkundskab og Historie».

I overensstemmelse med dette delte Jensen stoffet i sin nye lesebok i fem avdelinger – «Hjemmet», «Fædrelandet», «Verden», «Kirken» og «Forskjelligartede Indhold» – som går igjen i de tre skoletrinnene verket omfatter. Leseboken er både en skjønnlitterær antologi og et encyklopedisk kunnskapsverk. I de skjønnlitterære tekstene skulle elevene møte de fremste forfatterne i norsk og dansk litteratur i barnevennlige tekster (Wergeland, Welhaven, Bernhard Severin Ingemann, Nikolai Frederik Severin Grundtvig, H. C. Andersen, Jørgen Moe, Bjørnstjerne Bjørnson, Ivar Aasen, Aasmund Olavsson Vinje og mange flere). Ved siden av dette inneholdt leseboken en rekke informative tekster fra forskjellige fagområder (særlig naturkunnskap), skrevet av samtidens fremste fagfolk.

Med skoleloven av 1860 og Jensens lesebok gikk den norske barneskolen over fra å være en kristendomsskole til å bli en allmenndannende skole. Dette var folk flest uvant med, og flere steder utover landet ble leseboken møtt med bekymring og en hardnakket motstand, noe som utløste en av de heftigste kulturkampene i Norge på 1800-tallet. Et hovedankepunkt mot leseboken var at den samtidig og på samme nivå formidlet «verdslig» kunnskap, fiksjonslitteratur og den tradisjonelle kristne «barnelærdom», noe man mente ville virke forvirrende på barna. Særlig vakte det motstand at Jensens lesebok side om side med religiøse tekster også inneholdt norske folkeeventyr.

Tross den uventede sterke motstanden gikk Jensens leseverk likevel sin seiersgang over landet og ble inntil 1882 trykt i seks store opplag. Læsebog for Folkeskolen og Folkehjemmet har blitt betegnet som «et pedagogisk mesterverk» (Einar Molland), og kirkehistorikeren Ivar Welle kalte boken «den største seier som er vunnet for almenmenneskelig oplysning i Norge i det 19. århundre».

Utmerkelser

Portrettmedaljong på Jensens gravstein på Vår Frelsers gravlund, Oslo
Portrettmedaljong på Jensens gravstein på Vår Frelsers gravlund, Oslo
Av .

Verk

  • Bibliografi i NFL, bd. 3, 1892, s. 140–143

Et utvalg

  • Et Snees Digtninger, Bergen, 1838
  • Læsebog, til Brug for vore Skolers nederste og mellemste Classer ved Underviisningen i Modersmaalet, Bergen, 1843 (4. utgave 1860)
  • Blade af min Mappe. Digte, 1849
  • Dramatiske Digtninger, 1852
  • Kongens Magt. Dramatisk Digtning, 1853
  • Freidighed i Herren. Hundrede nye Psalmer, 1855
  • Bibelsk og kirkelig Historie om Guds Rige paa Jorden, udarbeidet til Brug for den christelige Skole, 1856
  • En Erindring (novelle), 1857
  • Kirkeaaret. En Julegave til Menigheden, 1861
  • Læsebog for Folkeskolen og Folkehjemmet, 3 bind, 1863 (6. opplag 1881–1882)
  • Autobiografiske Meddelelser, 1908 (først trykt i Ill.Nyh. nr. 1–2, 5–6, 10, 12, 15, 17, 21–23 og 48–52/1863)

Portretter med mer

Kunstneriske portretter

  • Portrett gjengitt i Ill.Nyh. nr. 1/1863
  • Portrett gjengitt i Skilling-Magazin nr. 26/1867
  • Portrettmedaljong på Jensens gravstein på Vår Frelsers gravlund, Oslo

Les mer i Store norske leksikon

Kilder og litteratur

  • P. A. Jensen: Autobiografiske Meddelelser (se ovenfor, avsnittet Verker)
  • Stud. 1831, 1881
  • biografi i NFL, bd. 3, 1892
  • H. G. Heggtveit: Den norske Kirke i det nittende Aarhundrede. Et Bidrag til dens Historie, 1912–20, s. 893–894
  • I. Welle: Kirkens historie, bd. 2, 1931, s. 316
  • Ø. Anker: biografi i NBL1, bd. 7, 1934
  • S. Hammersbøen: P. A. Jensen og hans «Læsebog for folkeskolen og folkehjemmet», 1937
  • E. Boyesen: «Kampen om en lesebok. Fra almueskole til folkeskole», i Edda 1950, s. 117–134
  • R. Sanderud: Fra P. A. Jensen til Nordahl Rolfsen. Et skolehistorisk bilde, 1951
  • P. E. Rynning: Salmediktingi i Noreg, bd. 2, 1954, s. 48–51
  • E. Molland: Norges kirkehistorie i det 19. århundre, bd. 1, 1979, s. 276f. og 285–287
  • T. Steinfeld: «Lesebok blir folkeeie», i E. B. Johnsen og T. Berg Eriksen (red.): Norsk litteraturhistorie. Sakprosa fra 1750 til 1985, bd. 1, 1998, s. 471–479

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg