Økonomi og næringsliv i Uruguay

Store deler av Uruguay består av sletter som brukes som beitemark for landets store kvegflokker. Hester benyttes i stor grad ved gjeting av de store kvegflokkene.

iStockPhoto. Begrenset gjenbruk

Uruguays økonomi er tradisjonelt basert på jordbruk med kjøtt og ull som viktigste produkter. Myndighetene har i senere år satset mye på å videreutvikle lettindustri og servicenæringene, sistnevnte også med tanke på regional servicevirksomhet. Tjenesteytende næringer bidrog 2003 med drøye 60 % av BNP og sysselsatte 75 % av yrkesbefolkningen. Av de tjenesteytende næringene har særlig turismen økt i betydning. I 2003 ble Uruguay besøkt av 1,3 mill. turister. Av disse kom 57 % fra Argentina og 10 % fra Brasil. Landets kystområder er mest besøkt; Punta del Este, øst for Montevideo, er en viktig turist- og badeby.

Uruguay opplevde sterke økonomiske tilbakeslag i begynnelsen av 1980-årene, bl.a. på grunn av lav etterspørsel på verdensmarkedet etter landets eksportvarer og en høy utenlandsgjeld. Etter omfattende omstruktureringer ble mye av den negative utviklingen snudd. Tidlig på 2000-tallet ble landet igjen rammet av en økonomisk krise som følge av et krakk i Argentina, som er Uruguays viktigste handelspartner, og både eksport- og turistnæringene ble hardt rammet. Fra 2003 var imidlertid inflasjon og utenlandsgjeld under kontroll. Uruguay er blant de mer velstående i Sør-Amerika. Sammen med Brasil, Argentina og Paraguay utgjør Uruguay frihandelssammenslutningen Mercosur siden 1995.

Ca. 4,5 % av de yrkesaktive er sysselsatt innen landbruket, som i 2005 bidrog med 11,4% av bruttonasjonalproduktet (BNP). Omkring 90 % av landets areal benyttes til landbruksformål, av dette brukes omtrent 3/4 til beiteland, og husdyrhold og fedrift har lenge dominert landbrukssektoren med betydelig produksjon og eksport av kjøtt og ull, huder og skinn. Det eksporteres også meierivarer. I 2005 fantes det 11,7 mill. storfe, 9,5 mill. sauer og 380 000 hester. Av åkerbruket dominerer produksjon av korn, ris, sukkerbete, poteter, mais, frukt og grønnsaker. På kystsletta i sørvest og elvesletta langs Río Uruguay dyrkes særlig hvete og andre kornsorter, ris dyrkes særlig i øst. Frukt- og grønnsaksdyrking samt produksjon av vin foregår særlig langs det midtre kystlandet og områdene innenfor. Uruguay er selvforsynt med de fleste basismatvarer.

Kun en mindre del av arealet er dekket av skog; eukalyptus, furu og hardvedsorter som quebracho og urunday vokser i elvedalene. Årlig avvirkes 4–6 mill m3 tømmer; hoveddelen (ca. 75 %) går til brensel, noe også til sagtømmer og tremasse.

Fisket ble utpekt som en viktig næring for inntjening av utenlandsk valuta, men fangstmengdene har vært utsatt for store svingninger. I 2004 ble det tatt ca. 117 000 tonn.

Uruguay har begrensede mineralressurser. Det finnes små mengder jernmalm, bly, kobber og kalkstein. Det er også gjort funn av gull, men disse er foreløpig ikke utnyttet. Det utvinnes en del granitt, marmor, gips, leire og halvedelstener. Petroleumsleting i sørvest har foreløpig gitt negative resultater.

Hydroelektrisk kraft og importert petroleum er viktigste energikilder. I løpet av 1980-årene ble det bygd flere store kraftverk i Río Uruguay, og i Río Negro finnes en av Sør-Amerikas største kunstige damanlegg, Embalse del Río Negro. Over 80 % av elektrisiteten produseres fra vannkraft. Den økte vannkraftkapasiteten i senere år har bidratt til at Uruguay er mindre avhengig av importert petroleum enn tidligere. Naturgass importeres fra Argentina gjennom rørledninger.

Industrien (inkl. bergverk og kraftforsyning) bidrog 2004 med nær 30 % av BNP og sysselsatte ca. 1/5 av yrkesbefolkningen. Landets industri var frem til et stykke ut i 1970-årene hovedsakelig rettet mot hjemmemarkedet, som var lite, og dermed til hinder for større industriutvikling. I løpet av 1970-årene og 1980-årene ble tollbarrierene delvis bygd ned, og landets industri ble i større grad rettet mot verdensmarkedet.

Industrien er i stor grad basert på jordbruket, med omfattende kjøttpakking, fremstilling av mat- og drikkevarer, tobakksvarer, tekstiler og konfeksjon, skotøy, preparering av huder og skinn m.m. Dessuten fremstilles petroleumsprodukter, kjemikalier, sement og transportmidler og -utstyr. Industrien er hovedsakelig lokalisert til hovedstadsområdet i sør.

Jordbruksvarer og næringsmidler har lenge utgjort en dominerende del av landets eksport. Av eksportverdien på 3400 mill. USD (2005) bestod 44 % av varer fra landbruket, hvorav animalske produkter som kjøtt, ull, huder og skinn utgjør hoveddelen; vegetabilske produkter, drikkevarer og tobakk en mindre del. Det utføres også mye tekstiler og tekstilvarer; dessuten en del plast- og gummivarer, keramikk- og glassvarer. Petroleum, maskiner og transportmidler, kjemiske produkter samt metaller og metallvarer er viktige importvarer.

Viktigste handelspartnere er Brasil, Argentina, USA og Tyskland.

Uruguay har et godt utbygd veinett, blant de beste i Sør-Amerika. Hovedveinettet fører vifteformet ut fra Montevideo og forbinder hovedstaden med de større byene i innlandet. Det finnes ca. 3000 km jernbaner, med forbindelseslinjer til alle deler av landet, samt til jernbanenettet i Brasil og Argentina. Uruguay har en handelsflåte til sammen 75 000 bruttotonn. Elvetrafikken går på Río Uruguay og bielven Río Negro (til Mercedes); totalt finnes ca. 1250 km seilbare vannveier. Landets viktigste havn er Montevideo med stor utførsel av landbruks- og industrivarer. Viktigste internasjonale lufthavn er Carrasco, ca. 20 km øst for Montevideo.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.