Soyaåker i Uruguay
Uruguay eksporterer mye soya. Her fra en soyaåker utenfor Fray Bentos.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0
Cellulosefabrikk i Uruguay
Botnias cellulosefabrikk ved elven Urugauy.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Store deler av Uruguay består av sletter som brukes som beitemark for landets store kvegflokker. Hester benyttes i stor grad ved gjeting av de store kvegflokkene.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Uruguays økonomi har tradisjonelt vært basert på jordbruk med kjøtt og ull som viktigste produkter. De viktigste eksportartiklene er kveg- og sauekjøtt, ris, mais, soya og cellulose. Primærnæringens andel av BNP var i 2017 på kun fem prosent (tall fra Verdensbanken). Myndighetene har i senere år satset mye på å videreutvikle lettindustri og servicenæringen, sistnevnte også med tanke på regional servicevirksomhet. Servicesektoren bidrog i 2014 med 64 prosent av BNP, mens industriens bidrag var på 24 prosent i 2018 (tall fra Verdensbanken).

I følge FN-sambandet hadde Uruguay i 2018 en BNP på noe over 17 000 dollar per innbygger (det tilsvarende tallet for Norge var 81 000). I følge offisielle tall ligger arbeidsledigheten i Uruguay på 9,2 prosent (INE, november 2019).

Av de tjenesteytende næringene har særlig turismen økt i betydning. I følge Turistdepartementet ble Uruguay i 2018 besøkt av 3,7 millioner, hvorav ca 2,5 millioner var turister, mens resten kom i jobbsammenheng eller for å besøke familie. De fleste turistene kommer fra Argentina og Brasil. Langs hele kysten, fra Colonia i vest til Chui i øst, ligger det mange populære små turist- og badebyer.

Uruguay opplevde sterke økonomiske tilbakeslag i begynnelsen av 1980-årene, blant annet på grunn av lav etterspørsel på verdensmarkedet etter landets eksportvarer og en høy utenlandsgjeld. Etter omfattende omstruktureringer ble mye av den negative utviklingen snudd. Tidlig på 2000-tallet ble landet igjen rammet av en økonomisk krise som følge av et krakk i Argentina, som er Uruguays viktigste handelspartner, og både eksport- og turistnæringene ble hardt rammet. Fra 2003 var imidlertid inflasjon og utenlandsgjeld under kontroll. Uruguay er blant de mer velstående i Sør-Amerika. Sammen med Brasil, Argentina og Paraguay var Uruguay med å danne frihandelssammenslutningen Mercosur i 1995. Venezuela har også vært medlem, men ble i 2017 utvist grunnet manglende demokrati. Bolivia er på vei til å bli fullverdig medlem (2020).

Landbruk og fiske

Sauehold i Colonia, Uruguay
Sauehold og kvegdrift er to viktige næringsveier i Uruguay.

Om lag 4,5 prosent av de yrkesaktive er sysselsatt innen landbruket, som i 2017 bidrog med 5 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) (tall fra Verdensbanken). Omkring 90 prosent av landets areal benyttes til landbruksformål, av dette brukes omtrent 3/4 til beiteland, og husdyrhold og fedrift har lenge dominert landbrukssektoren med betydelig produksjon og eksport av kjøtt og ull, huder og skinn. Det eksporteres også meierivarer. I 2016 var 13,8 prosent av landarealet dyrket mark (tall fra Verdensbanken). I 2005 fantes det 11,7 millioner storfe, 9,5 millioner sauer og 380 000 hester. Av åkerbruket dominerer produksjon av korn, ris, sukkerbete, poteter, mais, frukt og grønnsaker. På kystsletta i sørvest og elvesletta langs Río Uruguay dyrkes særlig hvete og andre kornsorter, ris dyrkes særlig i øst. Frukt- og grønnsaksdyrking samt produksjon av vin foregår særlig langs det midtre kystlandet og områdene innenfor. Uruguay er selvforsynt med de fleste basismatvarer.

10,7 prosent av arealet er dekket av skog (verdensbanken, 2017): eukalyptus, furu og hardvedsorter som quebracho og urunday vokser i elvedalene. Årlig avvirkes 4–6 millioner kubikkmeter tømmer; hoveddelen (cirka 75 prosent) går til brensel, noe også til sagtømmer og tremasse.

Fisket ble utpekt som en viktig næring for inntjening av utenlandsk valuta, men fangstmengdene har vært utsatt for store svingninger. I 2004 ble det tatt om lag 117 000 tonn.

Bergverk, energi

Uruguay har begrensede mineralressurser. Det finnes små mengder jernmalm, bly, kobber og kalkstein. Det er også gjort funn av gull, men disse er foreløpig ikke utnyttet. Det utvinnes en del granitt, marmor, gips, leire og halvedelstener. Petroleumsleting i sørvest har foreløpig gitt negative resultater.

I 2018 kom 97 prosent av produsert elektrisk energi fra fornybare energikilder. Av landets totale energiforbruk i 2019 var 60 prosent fra fornybare energikilder (tall fra FN). Landet har gjennomgått en stor omstilling av energiforsyningen da andelen fornybar energi så sent som i 2012 bare var 40 prosent. De viktigste energikildene er vannkraft og vindkraft, som står for henholdsvis rundt 60 og 30 prosent hver. Andre energikilder er solenergi og bioenergi. Utbygging av fornybare energikilder i senere år har bidratt til at Uruguay er mindre avhengig av importert petroleum enn tidligere. Gass importeres fra Argentina gjennom rørledninger.

Industri

Industrien (inkludert bergverk og kraftforsyning) bidrog i 2018 med nær 24 prosent av BNP og sysselsatte ca. 1/5 av yrkesbefolkningen (tall fra Verdensbanken). Landets industri var frem til et stykke ut i 1970-årene hovedsakelig rettet mot hjemmemarkedet, som var lite, og dermed til hinder for større industriutvikling. I løpet av 1970-årene og 1980-årene ble tollbarrierene delvis bygd ned, og landets industri ble i større grad rettet mot verdensmarkedet.

Industrien er i stor grad basert på jordbruket, med omfattende kjøttpakking, fremstilling av mat- og drikkevarer, tobakksvarer, tekstiler og konfeksjon, skotøy, preparering av huder og skinn med mer. Dessuten fremstilles petroleumsprodukter, kjemikalier, cellulose, sement og transportmidler og -utstyr. Industrien er hovedsakelig lokalisert til hovedstadsområdet i sør.

Utenrikshandel

Jordbruksvarer og næringsmidler har lenge utgjort en dominerende del av landets eksport. Av eksportverdien på 3400 millioner amerikanske dollar (2005) bestod 44 prosent av varer fra landbruket, hvorav animalske produkter som kjøtt, ull, huder og skinn utgjør hoveddelen; vegetabilske produkter, drikkevarer og tobakk en mindre del. Det utføres også mye tekstiler og tekstilvarer; dessuten en del plast- og gummivarer, keramikk- og glassvarer. Petroleum, maskiner og transportmidler, kjemiske produkter samt metaller og metallvarer er viktige importvarer.

De viktigste handelspartnerne er Brasil, Argentina, USA og Tyskland.

Samferdsel

Uruguay har et godt utbygd veinett, blant de beste i Sør-Amerika. Hovedveinettet er på 8730 kilometer, og fører vifteformet ut fra Montevideo og forbinder hovedstaden med de større byene i innlandet (INE, 2018). Det finnes ca. 3000 km jernbaner, med forbindelseslinjer til alle deler av landet, samt til jernbanenettet i Brasil og Argentina. Uruguay har en handelsflåte på til sammen 75 000 bruttotonn. Elvetrafikken går på Río Uruguay og bielven Río Negro (til Mercedes); totalt finnes om lag 1250 km seilbare vannveier. Landets viktigste havn er Montevideo med stor utførsel av landbruks- og industrivarer. Viktigste internasjonale lufthavn er Carrasco, cirka 20 km øst for Montevideo.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg