født i Bergen, norsk forfatter. Studerte filologi i noen år, arbeidet i Norsk Barneblad 1927–31, og var litteraturanmelder i Friheten fra 1946. Hennes debutbok, diktsamlingen Jeg gikk meg vill i skogene (1939), viste et modent talent. Stor oppsikt vakte hennes krigsdikt Aust-Vågøy fra mars 1941 («De brente våre gårder ...»). Men mest særmerkt er hennes erotiske lyrikk, samlet i Videre (trykt i Sverige 1944, i Norge 1945), Sånn vil du ha meg (1949) og Mitt skip seiler (1951). Også dødsmotivet er sterkt fremme i hennes dikt, særlig i Den syvende natt (1947). I 1955 kom diktsamlingen Drømmeboken, 1958 Strofe med vinden og 1964 Fra hjertets krater. Hennes lyrikk har en meislet form, og vitner om dyp psykologisk forståelse.
Morsomme er hennes barokt humoristiske barnevers i samlingene Så rart (1950), Lille Persille (1961) og Den sommeren (1971), som senere er kommet i flere samlede utgaver, samt Hulter til bulter (1979). Fremheves bør også Hilsen fra Katarina (1953), tre hørespill med tyngdepunktet i tittelstykket. Hagerup er en av våre fremste hørespillforfattere og har også skrevet enakteren Den tredje utvei (1956). Sjarmerende erindringsbøker er Det kommer en pike gående (1965), Hva skal du her nede? (1966) og Ut og søke tjeneste (1968). Et utvalg dikt ved sønnen Klaus Hagerup kom i 1969 under tittelen Det tatoverte hjerte; Samlede dikt kom i 1976, ny utg. 1996; og antologien Østenfor kjærlighet – vestenfor drøm (ved Karin Beate Vold, 1977) inneholder prosa gjennom 30 år.