Aksel Sandemose

Aschehoug. Begrenset gjenbruk

Aksel Sandemose, dansk-norsk forfatter, født i Nykøbing på Mors i Danmark, emigrerte til Norge i 1930. Vokste opp i et konformistisk underklassemiljø og følte seg tidlig som en outsider. Oppgjøret med oppvekstmiljøet danner basis for store deler av et forfatterskap som med sin dybdepsykologiske vinkling og sitt brudd med konvensjonell romanform hører til det betydeligste i norsk 1900-tallslitteratur. Sandemose debuterte som dansk forfatter med Fortællinger fra Labrador (1923), som henter sitt stoff fra sjøen og nybyggermiljøet i Canada i likhet med de påfølgende Storme ved Jævndøgn (1924), Ungdomssynd (1924), Mænd fra Atlanteren (1924), Klabavtermannen (1927) og Ross Dane (1928).

Hans første norske roman, En sjømann går i land (1931), knytter an til den foregående, men peker også fremover mot hans gjennombruddsverk, En flyktning krysser sitt spor (1933), der han introduserer sin berømte jantelov, og der forfatteren gir en intens skildring av småkårsfolks selvundertrykkelse. Både formelt og tematisk er den påvirket av Freud.

De senere 30-årsbøkene er studier i mindreverdighetsfølelse og primitivt driftsliv. Sjøromanen Vi pynter oss med horn (1936) har en fastere oppbygning enn de øvrige. Et nytt hovedverk er Det svundne er en drøm (1946, først utgitt på svensk 1944) – en psykologisk thriller og en studie i personlighetsspaltning, formet som et langt brev, der morder, detektiv og jeg-forteller er én og samme person.

Romanen analyserer også nazismen som sosialpsykologisk fenomen, en analyse som føres videre i dobbeltromanen Varulven (1958) og Felicias bryllup (1961), som samtidig er en studie i trekantforhold, sjalusi og fortrengt seksualitet. Murene rundt Jeriko (1960) er en personlig essaybok, skrevet under inntrykk av den ene sønnens og konens død. Til etterkrigsforfatterskapet hører også Tjærehandleren (1945), Alice Atkinson og hennes elskere (1949) og underholdningsromanene Eventyret fra kong Rhascall den syttendes tid om en palmegrønn øy (1950) og Mytteriet på barken Zuidersee (1963).

Aksel Sandemose var også en flittig essayist og artikkelskribent. I en årrekke hadde han en fast spalte i ukebladet Aktuell, og i to omganger utgav han et enmannstidsskrift – Fesjå 1–4 (1934–36) og Årstidene (1951–55). Den personlige epistelsamlingen Rejsen til Kjørkelvik utkom på dansk forlag i 1954. Verker i utvalg I–VIII kom 1965–66 og senere en rekke utvalg av essayer, artikler, epistler og anmeldelser – Som et neshorn med hjernebetennelse (1972, red. J. Væth), Dikteren og temaet (1973, red. P. Larsen og T. Skjævesland), Epistler og moralske tanker (1973, red. P. Larsen), Brev fra Kjørkelvik (1974, red. P. Larsen og T. Skjævesland), Minner fra andre dager (1975, red. d.s.) og Bakom står hin onde og hoster så smått (1976, red. d.s.). – Samlede verker, inkludert tidsskriftene, kom til 100-årsjubileet for dikterens fødsel i 1999.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.