fransk komponist. Professor i komposisjon ved Paris-konservatoriet 1896. Direktør samme sted fra 1905 til han i 1920 måtte trekke seg tilbake på grunn av døvhet. Som elev av Saint-Saëns videreførte Fauré en klassisk-orientert tradisjon i fransk musikk, og fikk, ikke minst gjennom elevene Ravel og Nadia Boulanger, avgjørende innflytelse på fransk musikk på 1900-tallet (neoklassisisme).
Faurés musikk utmerker seg ved sin formklarhet og konsentrasjon. Han blir av mange betraktet som den fremste franske romansekomponist; skrev bl.a. sangsyklusen La bonne chanson (1894). Kortere verker, som sanger og klaverstykker, dominerer produksjonen. Av større verker kan nevnes Requiem (1887), operaene Prométhée (1900) og Pénélope (1907–13) og kammermusikk, som to fiolinsonater (1876, 1916), to klaverkvintetter (1895, 1921) og en strykekvartett (1924). Ett av hans mest kjente verker er Élégie for cello og klaver (1880; orkestrert 1901).