Det Norske Teatret

Det Norske Teatret.

SNL. begrenset

Oslo, opprettet i 1912 etter initiativ fra Edvard Drabløs og Hulda Garborg for å «føra fram spelstykke på norsk mål, normalmål eller dialekt». Den første teatersjefen var Rasmus Rasmussen. Teatret startet på turné i Kristiansand 2. jan. 1913 med Ivar Aasens Ervingen og Hulda Garborgs Rationelt Fjøsstell. I Oslo spilte teatret for første gang 6. okt. 1913 i Bøndernes hus. Det møtte intens motstand fra riksmålshold de første årene, men overvant den og fikk i kraft av sitt gode ensemble og kunstnerisk seriøse arbeid opinionen på sin side.

Det Norske Teatret gjennomførte stadig landsomfattende turneer og kom til å bli en kulturfaktor av rang på bygdene. Men også i Oslo fikk det stor betydning, først som talerør for nynorsk kultur, senere også som levende forum for verdensdramatikken. Det Norske Teatret skapte et nynorsk rammerepertoar hvor klassikere som Arne Garborgs Læraren og Olav Duuns Medmenneske fikk sine etterkommere i verker av bl.a. Oskar Braaten, Tore Ørjasæter og Tarjei Vesaas. Under instruktører som Agnes Mowinckel, Hans Jacob Nilsen og Knut Hergel ble teatret en foregangsscene for nye teaterideer og sceniske eksperimenter. Ledende instruktører fra utlandet har gitt ensemblet en allsidig moderne skolering. Interessen for nytolkning av Ibsens, Tsjekhovs og Strindbergs dramatikk har vært en ledetråd i valget av repertoar, og er blitt fulgt av dristige nytolkninger av klassikere som Shakespeare, Evripides og Goethe i regi av bl.a. Stein Winge, Pål Løkkeberg og Jannis Houvardas. Instruktøren Bjørn Endreson og skuespillere som Bjarne Andersen og Tom Tellefsen har skaffet teatret stort ry som Beckett-scene.

Teatret oppnådde sin brede popularitet i oppbygningsfasen ikke minst på grunn av folkekomediene det også oppførte, og folkelig teater har hele tiden vært en del av teatrets profil. Med begynnelse i oppsetningen av Oklahoma! i 1949, har Det Norske Teatret i løpet av de siste tiår utviklet seg til å bli Norges ledende moderne musikkteater, og har etter hvert etablert en stab av aktører som mestrer både skuespill, sang og dans. Blant teatrets største musikaloppsetninger er Trost i taklampa (1963, 1984), West Side Story (1965, 1982), Spelemann på taket (1968, 1987), Bør Børson jr. (1972), Ungen (1973), Piaf (1980), Cats (1985) og Les Misérables (1988), dessuten flere kabaretforestillinger bygd over musikk og tekster av bl.a. Jacques Brel, Alf Prøysen og Evert Taube. Fra 1990-årene har teateret utvidet musikkteater-repertoaret til å omfatte ny musikk, som Arne Nordheims Til Antigone og Draumkvedet, i Bentein Baardsons regi. I Vidar Sandem og Erik Ulfsby sin tid som teatersjefer er det blitt satset dristig på ny, norsk musikkteaterdramatikk. Jon Fosses første skuespill Nokon kjem til å komme hadde urpremiere på Det Norske Teatret i 1996. Teatret har hatt i alt 5 urpremierer på skuespill av Fosse, og dramatikeren har også gjort en rekke oversettelser og selvstendige bearbeidelser for teatret.

Til teaterets ledende skuespillerkrefter av førkrigsgenerasjonen hører bl.a. Edvard Drabløs og Lars Tvinde som var med fra starten, Tordis Maurstad, Astrid Sommer og Eva Sletto. Disse har stått sentralt også etter krigen, etter hvert supplert av bl.a. Gisle Straume, Bjarne Andersen, Jack Fjeldstad, Tom Tellefsen, Liv Ullmann, Rolf Just Nilsen, Henny Moan, Bjørn Sundquist og Jorunn Kjellsby. Av yngre krefter kan nevnes Heidi Gjermundsen Broch, Paul-Ottar Haga, Gjertrud Jynge, Lasse Kolsrud, Svein Tindberg og Nina Woxholtt. Av sentrale musikkteaterkrefter må nevnes bl.a. kapellmester Egil Monn-Iversen, koreograf og regissør Runar Borge og skuespillerne Lasse Kolstad, Sølvi Wang, Britt Langlie, Tone Ringen, Øyvind Blunck og Øystein Wiik. I årene 1969–81 drev teatret egen elevskole.

I periodene 1913–31 og 1934–40 holdt Det Norske Teatret til i Bøndernes hus. 1942–45 tiltvang nazistene seg ledelsen av teatret, og publikum svarte med total blokade. Etter den annen verdenskrig flyttet teatret inn i det tidligere Casinos lokaler i Stortingsgata, der det hadde tilhold til det i 1985 kunne flytte inn i sitt eget nyoppførte teaterhus i Kristian IVs gate, utformet av A/S Arkitektkontoret 4B. Det Norske Teatret har drevet faste biscener, bl.a. Bikuben og Scene 2, og fra 2011 Scene 3 (tidligere Prøvescenen). I det nye teaterbygget er driften samlet under ett tak, med oppførelser på 4 scener; hovedscenen har en kapasitet på ca. 800 sitteplasser.

Teatersjefer

1912–15 Rasmus Rasmussen (1862–1932)
1915–16 Edvard Drabløs (1883–1976)
1916–17 Amund Rydland (1888–1967) og Anton Heiberg (1878–1947)
1918–20 Amund Rydland (1888–1967) og Sigurd Eldegard (1866–1950)
1920–22 Amund Rydland (1888–1967)
1922–33 Ingjald Haaland (1885–1952)
1933–34 Hans Jacob Nilsen (1897–1957)
1934–36 Oskar Braaten (1881–1939)
1936–42 Knut Hergel (1899–1982)
1945–46 Knut Hergel (1899–1982)
1946–50 Hans Jacob Nilsen (1897–1957)
1950–51 Edvard Drabløs (1883–1976)
1951–53 Ole Barman (1897–1983)
1953–61 Nils Sletbak (1896–1982)
1961–79 Tormod Skagestad (1920–97)
1979–90 Svein Erik Brodal (1939–)
1990–97 Otto Homlung (1943–)
1997–2010 Vidar Sandem (1947–)
2011–        Erik Ulfsby (1970–)                                                             

Anbefalte lenker

Videre lesning

Forfatter av denne artikkelen

Artikkelen ble sist oppdatert 05.02.2013.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Fagansvarlig for Norske teaterinstitusjoner og -organisasjoner

Marianne Dyrnes Vallat

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.