Vidar Sandem

Vidar Sandem hadde sin teaterdebut i 1970, i musikalen Hår på Den Nationale Scene. Han arbeidet ved Den Nationale Scene frem til 1974, og var ved Det Norske Teatret fra 1977 til pensjonsalder, med enkelte gjesteroller på andre teatre. Blant mye annet spilte han fugleelskeren Bjørn i Agnes av Kent Andersson (Den Nationale Scene 1973), Max i Stiftelsen av Antonio Buero Vallejo (Det Norske Teatret 1979), Matti i Brechts Puntila (Det Norske Teatret 1987), Lennie i Steinbecks Om mus og menn (Det Norske Teatret 1996) og Ray i David Harrowers Blackbird (Det Norske Teatret og Riksteatret 2012).

Sandem har hatt filmroller blant annet i Per Bloms Is-slottet (1987, etter Tarjei Vesaas), Ola Solums Orions belte (1985), Sølve Skagens Brun bitter (1988) og Magnus Meyer Arnesens Når jeg faller (2018). På TV har han blant annet hatt roller i seriene basert på Karin Fossums krimbøker om Konrad Sejer (2000, 2003, 2006), Jul på Månetoppen (2002) og Mammon (2014).

Som dramatiker har han blant annet fått oppført den svarte komedien Klaar.. en.. too.. kjøøøør! med seg selv i en av hovedrollene (Det Norske Teatret 1989, NRK 1990), Blomar av det sjuke (Det Norske Teatret 1992) og Det kom ein engel (Sogn og Fjordane Teater 1998)

Han ga ut sin første roman, Livet går så fort at du tror det står stille, i 2017.

Vidar Sandem er far til dramatiker Erlend Sandem og skuespiller Audun Sandem.

• Norsk biografisk leksikon om Vidar Sandem
• norsk teaterhistorie
• norsk film
• Det Norske Teatret

• Sceneweb om Vidar Sandem
• Internet Movie Database om Vidar Sandem
• Forlagshuset i Vestfold om Vidar Sandem