Oskar Braaten

Anon. begrenset

Oskar Braaten, født i Oslo, norsk forfatter. Hans første bok, novellesamlingen Kring fabrikken (1910), var skrevet på nynorsk. Her fant han sitt særlige område med en gang: fabrikkarbeidernes liv på Oslo østkant, som han skildret realistisk, med intim forståelse og dyp medfølelse. Skuespillet Ungen (1911) ble en stor suksess, og er oppført en rekke ganger på norske scener. Svakere er de dramatiske arbeider Stor-Anders (1912) og Borgen (1915). Langt høyere nådde han i småfortellingene Lilje-Gunda (1913), Sorgenfri (1914) og Mens hjulene staar (1916). Denne boken er, likesom de fleste av hans følgende bøker, skrevet på et sterkt østlandspreget bokmål, også hans tidligere bøker kom etter hvert i bokmålsutgaver.

I 1917 kom Kammerset, som ble fulgt av Bak høkerens disk (1918), Ulvehiet (1919) og Matilde (1920); de to siste bøkene ble 1933 utgitt i ett bind i sterkt forbedret utgave. I 1920 kom Bams. Romanene Opover (1924) og Tribunen (1925) behandler et sentralt problem i forfatterskapet, den sosiale oppdrift og de skuffelser og konflikter den volder. Novellesamlingen Tapte slag (1922) gav mørke bilder av nederlag i folkelivet, mens samlingen I godt selskap (1930) har en lysere karakter.

Komedien Den store barnedåpen (1925) var Braatens største scenesuksess, og ble også filmatisert. Andre skuespill fra denne perioden er Godvakker-Maren (1927), komedien I lukket omslag (1927), Familiens stolthet (1929) og Bra mennesker (1930), også filmatisert. Braaten skrev også et par småstykker som nærmest er beregnet på ungdomslagene (Dei kvinnfolka og Arven). Romanene Prinsesse Therese (1931) og Masken (1933) legger særlig vekt på det psykologiske. I 1935 kom en samling av hans Oslofortellinger, og 1937 romanen Fugleburet, som særlig behandler sektvesenet. I 1936 fikk han kunstnerlønn. Verker kom i 6 bind 1941–42, ny utgave 1952. – Braaten redigerte For bygd og by, var konsulent for Det Norske Teatret 1915–25, sjef for dette 1934–36 og dramatisk medarbeider fra 1937. Medredaktør av St. Hallvard fra 1933.

  • Iversen, Gunnar: "Fra sosialrealisme til skrekkromantikk : om Oskar Braaten-filmatiseringene gjennom tidene" i Film & kino 55, nr. 4 (1987), 78-85
  • Langfeldt, Knut: "Oskar Braatens romaner" i Samtiden 68 (1959), 614-22
  • Lind, Aage: Oskar Braaten, 1962, Finn boken
  • Melvold, Erik Oluf: "Oskar Braatens ulvehi" i St. Hallvard 76, nr. 3 (1998), 34-41
  • NBL 2. utg.
  • Scheen, Leif: "Oskar Braaten og østkanten" i St. Hallvard 30 (1952), 149-64
  • Strandvold, Berit: Oskar Braaten - i dørgløtten, 1981, isbn 82-03-10630-7,Finn boken
  • Østberg, Willy: "Oskar Braaten -- hans tid på Kolbotn" i Follominne 34 (1996), 31-36

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

4. mai skrev Ivona Berceanu

Kjære redaktør,
Den anbefalte lenken virker ikke...
Dagbladets forfatterside om Oskar Braaten

4. mai svarte Kjell-Olav Hovde

Hei og takk for tips. Dagbladet har lagt ned forfattersidene sine. Lenken er slettet. Hilsen Kjell-Olav i redaksjonen

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.