Oskar Braaten

Oskar Braaten var en norsk forfatter. Han skrev både noveller, romaner og skuespill, som handlet om livene til arbeidere på Oslos østkant. Blant hans mest kjente verk er skuespillet Den store barnedåpen (1925).

Braatens første bok, novellesamlingen Kring fabrikken (1910), var skrevet på nynorsk. Her fant han sitt særlige område med en gang: fabrikkarbeidernes liv på Oslo østkant, som han skildret realistisk, med intim forståelse og dyp medfølelse. Skuespillet Ungen (1911) ble en stor suksess, og er oppført en rekke ganger på norske scener. Svakere er de dramatiske arbeider Stor-Anders (1912) og Borgen (1915). Langt høyere nådde han i småfortellingene Lilje-Gunda (1913), Sorgenfri (1914) og Mens hjulene staar (1916). Denne boken er, likesom de fleste av hans følgende bøker, skrevet på et sterkt østlandspreget bokmål, og også hans tidligere bøker kom etter hvert i bokmålsutgaver.

I 1917 kom Kammerset, som ble fulgt av Bak høkerens disk (1918), Ulvehiet (1919) og Matilde (1920); de to siste bøkene ble i 1933 utgitt i ett bind i sterkt forbedret utgave. I 1920 kom Bams. Romanene Opover (1924) og Tribunen (1925) behandler et sentralt problem i forfatterskapet, den sosiale oppdrift og de skuffelser og konflikter den volder. Novellesamlingen Tapte slag (1922) gav mørke bilder av nederlag i folkelivet, mens samlingen I godt selskap (1930) har en lysere karakter.

Komedien Den store barnedåpen (1925) var Braatens største scenesuksess, og ble også filmatisert. Andre skuespill fra denne perioden er Godvakker-Maren (1927), komedien I lukket omslag (1927), Familiens stolthet (1929) og Bra mennesker (1930), også filmatisert. Braaten skrev også et par småstykker som nærmest er beregnet på ungdomslagene (Dei kvinnfolka og Arven). Romanene Prinsesse Therese (1931) og Masken (1933) legger særlig vekt på det psykologiske. I 1935 kom en samling av hans Oslofortellinger, og 1937 romanen Fugleburet, som særlig behandler sektvesenet.

I 1936 fikk Braaten kunstnerlønn. Verker kom i seks bind i 1941–1942, og i ny utgave i 1952. Braaten redigerte For bygd og by, var konsulent for Det Norske Teatret i 1915–1925, sjef for dette i 1934–1936 og dramatisk medarbeider fra 1937. Han var medredaktør av St. Hallvard fra 1933.