Hans Jacob Nilsen, født i Fredrikstad, norsk skuespiller og teatersjef. Debuterte 1922 ved Agnes Mowinckels turné som Nils Stenssøn i Fru Inger til Østraat; slo igjennom på Centralteatret 1928 som Falk i Kjærlighedens Komedie. Skuespiller ved Nationaltheatret 1928–33, der han særlig gjorde seg bemerket i karakterroller. Senere gjorde han sin hovedinnsats som en dristig, nytenkende instruktør og teatersjef ved Det Norske Teatret (1933–34 og 1946–50), Den Nationale Scene (1934–39) og Folketeatret (1952–55).

I Bergen satte han opp skuespill som Pär Lagerkvists Bøddelen, Vår ære og vår makt av Nordahl Grieg og Karel Čapeks Insektliv. Blant hans banebrytende forestillinger på Det Norske Teatret var Jeppe på Bierget og Peer Gynt. Som flyktning under den annen verdenskrig arbeidet han ved Fri norsk scene. Hans betydeligste innsats som skuespiller i de siste tiår av hans liv var Hamlet (på Nationaltheatret og Kronborg 1946), Peer Gynt (Det Norske Teatret 1948) og Othello (Folketeatret 1955). Blant hans stimulerende iscenesettelser på Folketeatret kan nevnes Ibsens Brand.

Nilsen filmdebuterte i Syndere i sommersol (1934), og huskes særlig som den fortvilte Berger i Tancred Ibsens To levende og en død (1937) etter Sigurd Christiansens roman. Han regisserte og spilte hovedrollen i Tarjei Vesaas-filmatiseringen Dei svarte hestane (1951).

• Utdypning (NBL-artikkel)
• Anbefalt litteratur